Seks IT-årsverk kan betjene 4000 brukere

En unik oppskrift i Umoe Catering gjør at seks IT-årsverk kan betjene 4000 brukere, med null nedetid.

Det finnes et rolig hjørne i den ellers hektiske IT-verden. Der er det en fireveis server som bare går og går, stadig nye tjenester, en fåtallig IT-avdeling med 4000 brukere som tar det for gitt at tjenestene deres alltid er tilgjengelig, og virtualisering, serverkonsolidering og outsourcing er fenomener man nøyer seg med å lese om på digi.no.

Velkommen til IT-leverandøren Umoe Catering og deres kunder: Burger King, TGI Friday, Peppes Pizza, Café Opus, La Baguette, PubCompagniet og så videre.

Et annet sted i Umoe-konsernet er en annen IT-avdeling som også har 4000 brukere. Der teller IT-avdelingen nærmere 70 mann. Hva er caterernes hemmelighet når de kan nøye seg med seks årsverk?

– Det startet i 1989, da vi kjøpte en brukt IBM S36, forteller IT-sjef Henry Karlsen til digi.no. – Den bygget vi vår callcenter-løsning på. Etter hvert byttet vi til AS400, og vi fortsatte å utvikle våre egne løsninger. I dag er maskinen en IBM System i 550, eller rettere sagt to: De er helt like. Den ene er i drift, den andre er en backup. De står flere kilometer fra hverandre, for katastrofeberedskapens skyld.

Ikke bare holder Karlsen seg til System i – tidligere kalt «iSeries» – men han bruker den så konservativt som mulig.

– Vi kjører alle våre applikasjoner, det vil si lønn, regnskap, callsenter, rapportering, timeregistrering, fakturering, kassesystemer for alle kjedene, i én partisjon. Det er bare OS400 for oss. Det går på enkelhet. Vi har én plattform. Vi har aldri hatt virtualisering og konsolidering som problemstillinger. Vi har alltid drevet med SOA, altså tjenesteorientert arkitektur. Vi har falt ned på et enkelt prinsipp: Kan det ikke kjøres på vår plattform, gjør vi det ikke.

Umoe Catering var svært tidlig ute med tjenester over Internett.

– Det har vi holdt på med siden 8. mars 1995. Det var den dagen SOL [Scandinavia Online] ble lansert. Sammen med Dagbladet var vi den eneste innholdsleverandøren på SOL, med et system for bestilling av mat.

Alle tjenestene stammer fra en egenutviklet applikasjon som er bygget opp modulært: STAS, for «salg, telefoni og administrasjonssystem». Det startet som et transaksjonsbasert ordresystem. Deretter kom betalingsløsninger, fakturering, timeregistrering, kassasystem, opplæring av medarbeidere med tilhørende sertifisering, statistikkløsninger og så videre.

Grensesnittene er tilpasset tjenesten: Callsenteret har et tegnbasert grensesnitt, sidene som er tilgjengelige mot nettet har forseggjort grafikk, bord- og bestillingssystemene i restaurantene betjenes fra trykkskjerm.

Statistikksystemet er svært omfattende: Karlsen viser hvordan man kan følge med i omsetningen per kjede, per utsalg og så videre i sanntid, og få fram ulike typer rapporter. Tallene hentes direkte fra databasen, det er ikke noe datavarehus i mellom.

– Vi har holdt oss til utviklingsverktøyene som følger med maskinen, og bruker mye Java. Databasen er DB2/400. Den tar alle mulige objekter og relasjoner. Per i dag har vi 130 millioner ordrer lagret, fordelt på 187 restauranter. Noen av disse er utenlands: Peppes har utsalg i Kuwait og Kina i tillegg til Norge, og TGI Friday har utsalg i Sverige i tillegg til Norge. Vi regner med at en linje på 1 Mb/s vil være tilstrekkelig til å håndtere tre Peppes-utsalg i Kina.

Data fra serveren viser at lagringskapasiteten samlet sett er på rundt en terabyte. 63 prosent av diskene er brukt. Under intervjuet, tidlig en torsdags ettermiddag, var belastningen på CPU 5,8 prosent, og på databasen 4,5 prosent, med over 16.400 jobber på systemet.

– Sist vår maskin var nede, var i september 1996. Da måtte vi gjøre en omfattende endring. Vi lånte en reservemaskin fra IBM og kjørte systemet derfra i én natt. Brukerne merket ingenting. De har ikke opplevd nedetid de siste ti årene.

Karlsen tror IBM kommer til å markedsføre System i som vei ut av et uføre for mange bedrifter.

– Drifting og kompleksitet tar livet av mange bedrifter i dag. Alt skal integreres, både horisontalt og vertikalt, og man risikerer kritiske systemer bare én server faller fra. System i står som rake motsetning til dette. Maskinvaren er spesielt pålitelig, fordi det har gjennomgått mange tester og sertifiseringer. Operativsystemet er skrevet spesielt for den spesifikke maskinvaren. Det er veldig proprietært, og det forebygger typiske problemer som er kurante i andre systemer. For eksempel får man ikke konflikter internt. Man behøver ikke stoppe serveren for å få gjenoppfrisket minne.

Umoe Caterings fireveis System i 550 er en rackmaskin på 4 U. I tillegg er det to diskenheter på 4 U hver.

– Vi har den i et rom med klimaanlegg, der det også er plassert backkup-batterier, UPS-er og så videre. Det som avgir mest varme, er UPS-en. Nettverk til restaurantene går gjennom Telenor. Her på huset var vi bare to rutere.

I tillegg til seg selv, disponerer Karlsen seks medarbeidere, med til sammen fem årsverk. Medarbeiderne driver med support, og dekker tidsrommet mellom klokka 8 og klokka 24 sju dager i uken. De tar seg ikke bare av restaurantsystemene, men også av kontor-PC-er.

– Jeg er den sjuende, og jeg driver med minst mulig. Min oppgave er å arbeide med innovative løsninger. Jeg leter etter nye områder for å forbedre prosesser. Drifting oppleves ikke som noe problem. Etter at vi fikk tape robot belaster den oss faktisk ikke i det hele tatt.

Flere brukere er heller ingen bekymring.

– Er det behov for oppgradering, kjøper vi disker og minne og installerer mens systemet er i gang. Tilleggsprosessorer er allerede på plass. Trenger vi mer CPU, ringer vi til IBM. De svarer med en faktura og en kode. Det er gjort på få minutter.

Sikkerheten er like høy som påliteligheten, mener Karlsen.

– Grensesnittene er veldig klart definert. Derfra og inn er det objektsikkerhet som gjelder. Det er ikke mulig for folk å starte eller stoppe prosesser uten å ha en rolle. For å starte og stoppe webtjenester må man ha en helt bestemt brukerprofil som ikke gir tilgang til noe annet. Vi registrerer selvfølgelig daglig ikke-autoriserte forsøk på å få tilgang, antakelig stort sett roboter. Men vi har aldri opplevd et innbrudd. Virus har det aldri vært på plattformen. Rent teoretisk skulle virus også være umulig, siden programmer må kompileres lokalt på prosessoren. Til det kreves tilgang til spesielle skjermbilder, og det krever igjen helt spesielle rettigheter.

Karlsen mener systemet han har bygget opp, er et eksempel på tjenesteorientert arkitektur (SOA) i et homogent miljø.

– Programmene trenger ikke vite om hvordan de andre fungerer. For eksempel er systemet for å forespørre kredittkort en ren standalone applikasjon. Den mottar inndata, og avgir en statuskode. Det er en applikasjon vi bruker mange steder på forskjellige måter. Rapportsystemet vårt er bygget opp etter samme prinsipp. Det er delt i to: hva vi skal ha av tall, og hvordan resultatet skal vises, det vil si på web, på e-post, i et regneark og så videre. Å skille output fra grensesnitt gir en enorm fleksibilitet.

På et vis skjønner Karlsen hvorfor System i, trass alle fordelene han opplever til daglig, ikke er mer utbredt.

– De initiale kostnadene er svært høye. Den ene serveren vi har koster tre til fire millioner kroner. Da er det ennå ingen applikasjoner, bare operativsystem og database. Denne kostnaden virker avskrekkende, selv om en nærmere utregning av driftskostnader og eiekostnader er langt bedre enn alternativene.

Til toppen