En slik lovendring kan tvinge aktører på markedet for kraftigere maskiner til å konsultere myndighetene før de selger til land som Israel, Russland, Kina eller India.
Dersom lovforslaget går gjennom i Senatet, er det ventet at leverandører og handelsgrupperinger vil drive lobbyvirksomhet for å få president Bill Clinton til å bruke sitt veto mot å signere lovforslaget.
Lovforslaget ble levert Senatet tirsdag, på tross av sterk opposisjon fra det hvite hus og dataindustrien. Lovforslaget fikk "cloture" fredag ettermiddag i senatet. Det vil si at det ble satt en grense for videre debatt om lovforslaget, slik at det kan tas en avstemming tidlig denne uken.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det USA nå planlegger, er restriksjoner på eksport av kjappe superdatamaskiner til ikke-allierte parter, men forslaget vil også kunne kreve mer føderal styring av eksport av disse maskinene.
I tillegg til å være til stor nytte for sivile brukere, er superdatamaskinene også nyttige for å teste atomvåpen, bygge raketter og utvikle teknologi som kan benyttes til å knekke avanserte kodesystemer.
Blant de ting dataindustrien misliker mest i endringsforslaget, er kravet om lisensiering, periodiske inspeksjoner av varer som skal eksporteres og et krav om at administrasjonen må vente i 120 dager etter at kongressen er informert, før de kan forandre på restriksjonene.
Forslaget til lovendring vil berøre datamaskiner som er kapable til å yte 2000 MTOPS, det vil si 2000 millioner teoretiske operasjoner i sekundet. En vanlig pentium-basert PC klarer ikke mer enn et par hundre MTOPS, men en server eller grafisk arbeidsstasjon kan komme opp i hastigheter som nærmer seg grensen på 2000 MTOPS. Blant annet kan planlagte kraftige maskiner fra Silicon Graphics, Sun Microsystems og Digital Equipment Corp. bli rammet av forslaget.
Greg Garcia, visepresident i American Electronics Association, sier til Wall Street Journal at dette forslaget bygger på en fundamental misforståelse av datamaskinenes oppbygning.
- Andre land kan selv bygge slike maskiner fra standardkomponenter, og en eventuell kontroll vil ikke hindre dette, sier han. - Forslaget vil bare skade den amerikanske industrien, ikke mottakerlandenes muligheter for å få nødvendig datamaskinkapasitet. Det er også mulig å øke kraften i datamaskinene ved å koble flere maskiner sammen ved hjelp av alminnelig nettverksteknologi, sier han.
Datamaskinleverandørene har også merket seg at den drastiske økningen i kraft og hastighet på PC-mikroprosessorene kan føre til at det ikke er lenge før vanlige PCer nærmer seg ytelsesgrensen. I tillegg er erfaringene med å lære opp Kongressen om høyteknologi og Internett ikke udelt positive, slik at industrien frykter restriksjoner det ikke vil være enkelt å tilpasse eller fjerne.
Kongressen tok opp igjen datamaskin-eksport problematikken etter avsløringer tidligere i år om at Russland og Kina har fått kjøpe supermaskiner fra USA uten at myndighetene ble informert. Noen av salgene unngikk føderale regler og er nå gjenstand for etterforskning.
I USA etterforskes nå salget av 16 supermaskiner til et russisk atomvåpen-laboratorium. Silicon Graphics er også under etterforskning for å ha solgt fire superdatamaskiner til et russisk atomvåpen-laboratorium uten å få eksportlisens. Begge selskapene har sagt at de ikke visste at maskinene gikk til våpenlaboratorier.
Ed Black i Computer & Communications Industry Association, sier at de har tro på at Clinton vil legge ned veto mot lovforslaget dersom det passerer senatet.
