Server-slepp fra IBM

IBM har oppgradert serverne i RS6000-serien med PowerPC-prosessor. Den rimeligste modellen, F50, utmerker seg som verdens raskeste web-server, og har dessuten sentrale egenskaper som stabilitet og skalerbarhet.

F50 er i den nedre enden av denne serverlanseringen, som også har med oppgraderinger av modellen R40 til R50, og J40 til J50. Disse maskinene har fått betydelige forbedringer i I/O, opptil 80 prosent bedre ytelse – blant annet fordi de har fått 200 MHz-utgaven av PowerPC-prosessoren – og prisreduksjoner på 10 ti 12 prosent. Men IBM betrakter F50 som den absolutt mest interessante maskinen for det norske markedet. Og med en pris på 247.000 NOK og oppover er "verdens raskeste web-server" en stor datainvestering for de aller fleste selskapene i Norge.

– Bedrifter i Norge trenger mindre web-servere enn i USA, sier markedsansvarlig for RS6000 i Norge, Harald Sevaldsen. – Bare litt over 1000 bedrifter her i landet har over 100 ansatte. Men en web-tjener skal ikke bare fordele informasjon. Den skal brukes til kritiske oppgaver som markedsføring, forhandlernett og Internett-handel. Derfor er stabilitet like viktig som ytelse.

IBM sammenlikner F50 med RISC-baserte modeller fra Hewlett-Packard, Digital og Sun, samt Compaqs PentiumPro-baserte ProLiant. Alle tilhører noenlunde samme prisklasse. RISC-maskinene kjører Unix, Compaq kjører Windows NT. På www.specbench.org finnes følgende tall for SPECweb96 (en http-operasjon er når serveren reagerer på et klikk på en link i en webside):

  • IBM F50 (fire prosessorer): 2148 http-operasjoner per sekund
  • HP K460 (fire prosessorer): 2114 http-operasjoner per sekund
  • Digital 4000/466 (to prosessorer): 1544 http-operasjoner per sekund
  • Compaq ProLiant (to prosessorer): 1264 http-operasjoner per sekund
  • HP D370 (to prosessorer): 1061 http-operasjoner per sekund
  • Sun Netra i2/2200 (to prosessorer): 626 http-operasjoner per sekund

Stabilitet og skalering er IBMs argumenter for å holde fast ved Unix – IBM kaller det AIX – som operativsystem for web-serveren. I andre sammenheng markerer selskapet seg som verdens fremste NT-selskap, med f.eks. flere NT-applikasjoner enn Microsoft.

– Vi mener NT ikke er moden for virksomhetskritiske applikasjoner, forteller Sevaldsen. – Microsoft er avhengig av andre leverandører for infrastruktur i store servermiljøer. SMP-egenskapene (symmetrisk flerprosessering) er mangelfulle, fordi NT flater ut ved fire CPU-er. NT-klynger (clustering) er igjen utsatt, denne gang til 1998, og vil bare tillate to og to maskiner. AIX gir klynger på åtte i dag, og vil tillate 32 ved neste korsvei. Sammenlikner vi Unix med NT fra applikasjonsverdenens synspunkt ser vi at flertalle av de store databasene, OLTP-systemene og klient/tjener-systemene kjører under Unix. Det er ikke uten grunn at 82 prosent av alle Internett-servere kjøres under Unix.

Valget av AIX for å kjøre DB2 framfor NT støttes av en rapport offentliggjort av Bloor Research i mars. Her slås det fast at DB2 for AIX er minst tre ganger raskere enn både DB2 for Windows NT og SQL Server – trass i at TPC-tallet for testens NT-maskin, en Compaq ProLiant, var høyere enn for testens AIX-maskin, en RS6000. I stabilitetstestene motsto DB2 på AIX-maskinen alle forsøk på isenkkjøring, og fikk karakteren 10 av 10. DB2 for NT fikk karakteren 8, SQL Server fikk karakteren 6.

Med F50 skal ytelsen bli enda bedre, ifølge Sevaldsen. Maskinen kan konfigureres med fra en til fire 166 MHz PowerPC-prosessorer. PCI-implementeringen er treveis – to 32 biters, en 64 biters – og gir båndbredde opptil 400 MB per sekund. Båndbredde til minne når opptil 1,3 GB per sekund. Nivå to-cache er åtteveis og har samme hastigheten som prosesoren. Det er ni spor til ytre lager, og det er fritt valg mellom SCSI-2 (20 MB per sekund), Ultra SCSI (40 MB per sekund) og SSA (80 MB per sekund). Den maksimale diskkapasiteten er 81,9 GB, og inntil 18 disker kan tas inn og ut uten å slå av maskinen. Med SCSI-2 og SSA tillates intern RAID 0, 1 eller 5, UltraSCSI tillater bare RAID 0 og 1.

F50 er utstyrt med en spesiell "service-prosessor" som overvåker systemet kontinuerlig og varsler om mulige problemer med blant annet strømforsyning, vifte og temperatur. Service-prosessoren har egen strømforsyning, og sørger blant annet for omstart hvis maskinen henger på grunn av programvare-problemer.

Sevaldsen plukker til slutt fram tall for å vise at IBM gikk forbi Hewlett-Packard som leverandør av mellomstore Unix-servere i fjor, målt i omsetning. (Dette er kategorien over F50, siden en mellomstor server per definisjon tilhører prisintervallet mellom 100.000 og 1.000.000 USD, ifølge IDC.) I det samlede Unix-markedet, dvs både all slags servere og arbeidsstasjoner, lå IBM på tredjeplass i 1996, med en 16 prosents andel av markedet, mot 19,7 og 19,2 prosent for henholdsvis Sun og Hewlett-Packard.

Til toppen