Sex, drugs and SMS

For noen år siden mistenkte mange ungdom som hadde personsøker eller mobiltelefon for å drive med dop eller det som verre er. Derfor var det interessant å se at torsdagens utgave av Vårt Land på forsiden kunne melde at ungdom kutter ut røyken for å få råd til å sende tekstmeldinger. Avisen hører ikke med til mitt daglige lesestoff, men noen hadde lagt den fra seg på min stamkafé. Overskriften ble for fristende.

Det er en utrolig utvikling.

Det som før ga grunn til å mistenke en ungdom for å være utagerende og kanskje kriminell, er nå et sunnhetstegn på linje med epler og gulrøtter.

Kanskje får vi kontantkort på blå resept om noen år?

Tanken er god. Mobiltelefonen er et viktig for det sosiale livet til dagens ungdom. Den kan skape identitet og kontakt. Det er lett å tenke seg at mobiltelefoner til en viss grad erstatter sigaretter.

Likevel tror jeg det blir med tanken.

Oppslaget i Vårt Land viste til en rapport som skal ha stått i British Medical Journal (BMJ) i fjor, og min stamkafé har trådløst Internett. Dét er kjekt for nysgjerrige avislesere. Problemet er at jeg ikke fant noen slik rapport i noen av fjorårets utgaver av BMJ . Det jeg fant var et leserbrev fra november 2000 hvor Clive Bates og professor Anne Charlton la fram en hypotese om at det kanskje er en sammenheng mellom ungdommers bruk av mobiltelefoner og deres røykevaner. Det er ikke uvanlig å publisere en teori i et fagtidsskrift for å starte en diskusjon.

Leserbrevet skapte en slik diskusjon, og noen måneder senere publiserte British Medical Journal flere leserbrev med kommentarer om en tvilsom bruk av statistikk, og tall fra Italia og Sveits som ikke på noen måte støtter de britiske tallene som var utgangspunktet for teorien.

Artikkelen i Vårt Land siterte en artikkel i Berlingske Tidende som ikke skrev om noen britisk undersøkelse, kun en teori. Årstallet var fremdeles feil. Med et par velvalgte stikkord fant jeg en rekke presseoppslag fra slutten av 2000 om denne saken. Jeg fant også ut at historien ble gjentatt i forskjellige aviser og tidsskrift i løpet av fjoråret, og det som startet som en hypotese ble av enkelte meislet ut som en sannhet.

Det første og viktigste bud for massemedia er å formidle en god historie. Slik var det for skillingsvisene og slik kommer det fortsatt til å være for interaktivt fjernsyn. Først etter at vi har gjort opp en mening om historien var god eller ikke spør vi om det er fakta eller oppspinn.

Det er ikke noe galt i det, jeg ville aldri brydd meg med å sjekke fakta for en dårlig historie.

Til toppen