Regjeringen vil bevilge tre millioner kroner til å utrede behovet for hvordan hele Norge kan få bredbånd. Når planleggingen er ferdig vil det kanskje komme et fond som gir støtte. Men mange små bygder uten bredbånd sitter ikke bare og venter på hjelp.
Problemet er at det ikke er lønnsomt å bygge ut i mange bygder med spredt befolkning, selv ikke med trådløs teknologi. Men flere bygder gjør som Bøfjorden på Nord-Møre, og hjelper utbyggerne å sikre lønnsomheten.
– Vi satte opp bredbånd i Bøfjorden i sommer, og nesten hundre prosent av husstandene koblet seg opp. Dette gjorde de for at vi skal kunne forsvare investeringen, sier Roald Boge i Svorka Aksess.
Han forteller at han ofte møter skikkelig engasjement på slike steder. Svorka Aksess bygger ut med Wimax, og regner med at 30 kunder på hver mast er et absolutt minimum for at det skal lønne seg å byge ut. I en bygd med bare 50 husstander er de dermed avhengige av at en stor andel blir abonnenter. Derfor samler lokalfolk inn lister på forhånd for å garantere en viss kundemasse.
– Det er også mange historier der lokale krefter har hjulpet til å grave grøfter for strøm. De hegner om bygda si og vil gjerne at folk skal bli boende, sier Boge.
Han mener flere ser for seg muligheten for å få ungdommen hjem på en fjernarbeidsplass ved hjelp av bredbånd.
– Får vi en garanti for et visst antall kunder, kan det forsvares at vi går inn og bygger ut. Går det ennå ikke, kan det være at kommunen går inn. Ellers kan det bli mye tomme hus på bygdene her, tror Boge.
Det er vanskelig å få til en lønnsom butikk i de mest marginale områdene, men bidrag fra kommunene hjelper, forteller Boge.
Selv er han fra Oslo, men flyttet for 25 år siden og har blitt lokalpatriot. Det mener han er en forutsetning for å drive med dette. Han tror ikke det er lønnsomt nok til at det kan drives fra et stort Oslo-basert selskap.
– Du bør ha en liten idealist i magen og gjerne være litt lokalpatriot for å lykkes med dette, sier han.
Selv ser han for seg at lokale nett vokser opp på mange steder, slik som strømnettene i sin tid ble bygget av mange små.
Bidrag fra kommunene kan allerede hjelpe til å få utbygging flere steder, og et statlig fond vil kunne bidra til det samme. Men konkurranse er ikke bra på bygda, mener Boge.
– Konkurranse bidrar ikke til at de siste fem prosentene får bredbånd, snarere tvert imot. Trusselen om konkurranse gjør det mer risikabelt og mindre attraktivt å bygge ut, sier han.
Hvis Telenor for eksempel plutselig skulle beslutte å bygge ut i de områdene Svorka Aksess har nett, vil antall kunder kunne synke under det som forsvarer utbygging. Boge regner med nedbetalingstid over tre år, men kan ikke binde kundene i mer enn ett.
Lyse Tele opererer i et litt annet marked, med fokus på tettbygde strøk. Men selskapet opplever også et stort engasjement for bredbånd, forteller ny administrerende direktør, Eirik Gundegjerde. Deres kunder har vanligvis andre tilbud, men bedre linjer og andre tjenester frister.
Selskapets kraftige nettløsninger er svært populære og mange entusiaster jobber for at deres borettslag skal komme høyere opp på utbyggingslisten. Flere går rundt og samler inn underskrifter i nabolaget, og mange graver grøftene inn til husene sine selv. Men kan man stole på at de som skriver under faktisk bli abonnenter?
– Ja, det er mye hold i disse listene, sier Gundegjerde.
Ved å grave alt på egen eiendom får kundene også redusert etableringskostnaden fra 3 900 til 1 400 kroner. Nesten 80 prosent gjør dette, og dette bidrar til å senke Lyse Teles risiko, sier Gundegjerde.
Denne modellen gjør det også mulig å få fiber til mer grisgrendte strøk.
– Får vi først frem stamnett i mer grisgrendte strøk, gjør folk gjerne mye av gravejobben selv, sier han.
