Hvem har skylden når et IT-prosjekt sprekker? Er det IT-avdelingen, eller har ledelsen rotet det til? Hva du ser avhenger gjerne av hvor du står. Det har analyseselskapet Gartner og magasinet Forbes dokumentert i en ny spørreundersøkelse om grunnen til at IT-prosjekter mislykkes.
Gartners konklusjon er at IT-avdelingen oftere får skylden, jo lenger opp i organisasjonen man går. Men ledelsen bør være tilbakeholdende med kritikken, mener Gartner.
Abonnenter på Forbes.com ble bedt om å oppgi grunnen til at IT-prosjekter misslyktes. Hele 62 prosent skyldte på feil i systemleveransen, 45 prosent mente organisasjonsendring var gjort galt, 35 prosent sa grunnen lå utenfor prosjektet og 31 prosent skyldte på planleggingsfeil.
Systemleveransen fikk skylden alene i 48 prosent av tilfellene, 14 prosent nevnte det blant flere grunner, og dette var således en klar «vinner» blant problemene.
Men dette synet var langt sterkere forankret i toppledelsen enn på bunnen. Hele 96 prosent av topplederne nevnte feil i systemleveransen. Å skylde på systemleveransen betyr ofte å legge skylden på IT-avdelingen.
«Når et IT-relatert forretningsprosjekt misslykkes vil toppsjefen og resten av toppledelsen nesten alltid regne med at IT-avdelingen ikke har levert et skikkelig programvaresystem», skriver Gartner. De mener folk litt lenger nede i bedriften har en mer presis oppfattelse av situasjonen, ettersom de sitter nærmere den faktiske gjennomføringen av prosjektene.
Gartner har to råd til IT-avdelingen og IT-sjefer. De bør ha en gjennomgang av problemene og legge frem resultatene av undersøkelsen for toppledelsen. De bør videre jobbe med å fjerne problemene, også de som er utenfor deres kontroll.
«Hvis du får skylden, uansett egentlig årsak, må du ha færre mislykkede prosjekter», skriver Gartner. IT-sjefer som tror det holder å skylde på at ledelsen har flyttet målstengene under prosjektets gang må tro igjen.
Gartner tolker undersøkelsen dit hen at toppsjefene mener at IT-avdelingen burde forventet slike endringer og være forberedt på dem. De er langt mindre villige en lavere ledelse, til å se endringer i kravene som en unnskyldning for problemer. Lederne rett under toppsjefen har derimot langt lettere for å se dette problemet.
