Undersøkelsen er gjennomført i januar i forbindelse med at Datatilsynet og Teknologirådet markerer den internasjonale personverndagen. Folk er spurt hva de synes om fire ulike bruksområder for teknologi som samler inn og analyserer data om følelsene deres.
Resultatene er presentert i årets personvernrapport, og viser at folk generelt er mer negative enn positive til emosjonell overvåking, til og med når formålet er å hjelpe. Rundt 40 prosent er negative til tiltak der emosjonell overvåking skal forbedre elevers læring, veilede ansatte eller forhindre selvmord. 23–24 prosent er positive til slik analyse.
Størst skepsis vekker reklameskilt som analyserer hvem man er: 68 prosent syns ikke noe om denne bruken, mens kun 10 prosent er positive.
Tema for personvernrapporten 2018 er kunstig intelligens og i hvilken grad folk kan stole på at ulike instanser behandler data om dem til deres beste. Blant spørsmålene som stilles er hvordan all innsamlet data kan brukes, om folk er komfortable med at følelsene deres overvåkes og analyseres.
