IT-politikk

Sju av ti nordmenn vil ha strengere KI-regler

– Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Espen Slette er strategisk rådgiver i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, og er her avbildet under konferansen Nkom agenda i Oslo 15. oktober.
Espen Slette er strategisk rådgiver i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, og er her avbildet under konferansen Nkom agenda i Oslo 15. oktober. Mika Josefine Bråthen Hætta, Nkom
1. okt. 2025 - 13:51

Flertallet av nordmenn svarer at det bør være strenge regler for bruk av kunstig intelligens, viser en undersøkelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Sju av ti er enige i at «det bør være strenge lover og regler for hvordan kunstig intelligens kan brukes av enkeltpersoner og selskaper», viser undersøkelsen gjort av Respons Analyse for Nkom.

1062 personer over 18 år svarte på undersøkelsen som ble gjennomført i juni. Kun åtte prosent er uenig med flertallet.

– Undersøkelsen viser at nordmenn oppfatter KI som et kraftig verktøy, som kan være nyttig, men som også innebærer en risiko. Det er en tilbakemelding vi tar på alvor. Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom i en pressemelding.

Europeisk lovgivning

Nkom fikk i mars tilsynsansvar for praktiseringen av EU-regelverket «AI Act», eller KI-loven.

Forordningen setter krav til hvordan KI kan brukes trygt og samtidig bidra til innovasjon. De nye reglene stiller ulike krav til tiltak, avhengig av hvilken risikokategori bruken av KI tilhører. 

Aker-topp Kristian Røkke (f.v.), Narvik-ordfører Rune Edvardsen og Norkraft-sjef Eirik Frantzen fotografert den 7. august foran tomten hvor datasenteret til Open AI skal ligge i Kvandal. Også det nye datasenteret skal ligge på samme tomt, i et eget bygg.
Les også:

Aker inngår KI-avtale med Microsoft verdt 60 milliarder

Sammen med KI-Norge vil Nkom opprette en regulatorisk KI-sandkasse, der bedrifter kan teste ut nye løsninger i trygge miljøer, før de slippes på markedet. 

– Å bygge tillit til kunstig intelligens gjøres gjennom å sikre ansvarlig bruk og minimere risiko. Da forbrenningsmotoren ble tatt i bruk i kjøretøy, ble det fort et behov for trafikkregler. Det samme gjelder nå for bruken av KI, uttaler Slette.

Ifølge Nkom vil de ivareta brukernes trygghet uten å kvele mulighetene for innovasjon i næringslivet.

Brev fra toppledere

I februar trådte de første bestemmelsene i EUs KI-regelverk i kraft, og det vil etter planen bli en del av norsk lov i 2026. AI Act er den første europeiske reguleringen som eksplisitt definerer hva et KI-system er, og hvordan det skal brukes. Både leverandører og de som tar KI-teknologi i bruk er pålagt ansvar. 

KI-loven har vært heftig debattert ettersom næringslivet frykter den skal dempe innovasjonstakten i Europa versus land som USA og Kina med færre reguleringer.

I juli skrev en gruppe på 50 europeiske toppsjefer et åpent brev til EU der de ba om en to års pause i innføringen av KI-reglene. Blant selskapene var Mistral, Airbus og ASML. Topplederne mener uklare, overlappende og stadig mer komplekse EU-regler truer Europas KI-ambisjoner. 

 Daniel Kokotaljo (t.h.), som tidligere var forsker i Open AI, advarer mot en fremtid der KI-systemene utvikler seg så raskt og kraftfullt at menneskelig styring blir tilnærmet umulig. Open AIs toppsjef Sam Altman har selv sagt at da han testet den kommende versjonen av Chat GPT, fikk svarene ham til å føle seg ubrukelig.
Kommentar

Veien fremover kan bli like turbulent som Peer Gynts bukkeritt

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.