Hyller varsler som ikke ble hørt

I august 2011 varslet en Telenor-ansatt på utplassering i Vimpelcom om mulige uregelmessigheteri forbindelse med Vimpelcoms kjøp av 4G-lisenser i Usbekistan.

Varselet dreide seg om en avtale med Takilant på 30 millioner dollar om kjøp av «konsulenttjenester» som skulle sikre Vimpelcom 4G-lisenser under den forestående tildelingen.

Da den Telenor-ansatte ikke fikk gehør for sine motforestillinger hos sine overordnede i Vimpelcom, gikk han til sin nærmeste overordnede i Telenor, Richard Olav Aa.

Deloitte-rapporten navngir ikke Richard Olav Aa, men påpeker at Executive E, som rapporten omtaler, var finansdirektør i Telenor fra 2010. Juridisk direktør Pål Wien Espen omtales som Executive D.

Les mer: To toppledere får sparken i Telenor etter Vimpelcom-rapport

Husker ikke, skjønte ikke

I forkant av møtet med Aa, hadde den ansatte hatt en samtale med Espen der han luftet de samme bekymringene. I dag husker Espen dette bare en uformell samtale der det ikke ble utvekslet noen konkret informasjon, og han satte derfor ikke i verk noen spesielle tiltak.

Aa skal ha vært bekymret for at informasjonen han fikk av sin underordnede, var intern Vimpelcom-informasjon som var taushetsbelagt etter avtaler mellom Telenor og Vimpelcom. Aa skal i første omgang ha rådet varsleren til å ta opp spørsmålet med sine overordnede i Vimpelcom.

Aa skal så ha tatt problemstillingen opp med Espen, inkludert hvordan den burde håndteres internt. Igjen oppfattet ikke Espen at han ble konsultert som juridisk direktør, men mer som en samtalepartner som skulle veilede Aa i riktig håndtering av saken.

Både Aa og Espen skal ha vært av den oppfatningen at Takilant-saken var et internt Vimpelcom-anliggende. Ifølge Aa skal Espen ha ment at det derfor ikke var naturlig å varsle konsernsjef Jon Fredrik Baksaas om saken. Espen benekter å ha gitt dette rådet.

Etter å ha tatt spørsmålet opp med sine overordnede i Vimpelcom, var varsleren fortsatt ikke beroliget. Espen. Aa og varsleren hadde derfor et nytt møte, der de ble enige om at varsleren skulle informere de tre Telenor-valgte styremedlemmene i Vimpelcom om saken. Også her oppfattet ikke Espen at dette ble rapportert til ham som ansvarlig for Telenor antikorrupsjonsarbeid, men at hans rolle var mer rådgivende.

Ifølge varsleren, skal han ha tatt opp saken med alle Telenors tre styremedlemmer i Vimpelcom i løpet av september 2011. To av de tre styremedlemmene svarer at de ikke husker å ha hatt en slik samtale.

Les mer: Vimpelcom innrømmer korrupsjon i Usbekistan

Varslet ikke Baksaas

Da Takilant-transaksjonen ble godkjent av Vimpelcom-ledelsen, rådet Aa varsleren til å ta spørsmålet opp skriftlig med Telenors styremedlemmer i Vimpelcom. Disse ble varslet fem dager senere, i en e-post gjennomlest og godkjent av Aa.

To uker senere, 19. september 2011, signerte Vimpelcom konsulentavtalen med Takilant. Pengene ble utbetalt to dager senere.

Aa varslet på dette tidspunktet ingen andre om saken. De Telenor-oppnevnte styremedlemmene var allerede varslet, og Aa mente han hadde varslet selskapets juridiske direktør og ansvarlig for selskapets antikorrupsjonsarbeid i tråd med Telenors interne retningslinjer. Aa så seg på dette tidspunktet ikke i stand til å varsle konsernsjef Jon Fredrik Baksaas av hensyn til taushetsplikten om interne Vimpelcom-forhold.

Via Telenors juridiske avdeling tok styremedlemmene i Vimpelcom så saken opp med et amerikansk advokatfirma. Det amerikanske advokatfirmaet skal ha konkludert med at ingen flere tiltak fra Telenors styremedlemmer var nødvendig. Et av styremedlemmene skal ha blitt bedt om å svare varsleren at han kunne ta saken videre til Vimpelcoms revisjonskomité. Vedkommende valgte å se bort fra denne henvendelsen, da han mente kunne være et signal til framtidige varslere om å ikke ta kontakt med Telenors egne styremedlemmer.

De Telenor-oppnevnte styremedlemmene tok aldri opp saken med verken Vimpelcom-styret eller Vimpelcoms ledelse. Bakgrunnen for dette skal være den juridiske vurderingen fra det amerikanske advokatfirmaet, som de bare fikk referert konklusjonen av.

Da Jon Fredrik Baksaas gikk inn i Vimpelcom-styret i desember 2011, fikk han ikke beskjed om bekymringsmeldingen som var kommet inn et år tidligere. Først i mars 2014 fikk Baksaas denne beskjeden.

Deretter tok det ytterligere ni måneder før Telenor-styret ble informert i desember 2014. Næringsminister Monica Mæland ble ikke informert om den interne varsleren før i oktober 2015.

Les mer: Disse skulle vite alt om Vimpelcom-skandalen

Nå roses varsleren

Deloitte-rapporten anerkjenner varslerens innsats for å forsøke å kaste lys over ulovlige transaksjoner i Vimpelcom. Samtidig påpeker advokatene at selskapet ville vært bedre rustet til å håndtere situasjonen hvis Jon Fredrik Baksaas hadde vært varslet langt tidligere. Telenor-sjef Sigve Brekke gikk så langt som å kalle det et brudd på god styreskikk at ikke Baksaas ble informert av de sittende Telenor-representantene da han gikk inn i Vimpelcom-styret i 2011.

I dag er også Brekke full av lovord overfor varsleren:

– Jeg vil honorere den Telenor-ansatte som gjorde det vi venter av våre ansatte, og varslet, sa Brekke etter presentasjonen av Deloitte-rapporten.

Han understreket at sentrale ledere hadde vist for dårlig dømmekraft i denne prosessen.

– Jeg vil benytte anledningen til å takke Aa og Espen for lang og tro tjeneste for Telenor. De har bidratt til resultatene Telenor har skapt. Men jeg mener også at de kunne håndtert denne varslingen på en bedre måte, sier Brekke.

Telenor styreleder Gunn Wærsted syns den delen av rapporten som omhandler varsleren, er tung lesning.

– Dette kunne vært håndtert på en annen og bedre måte. Det kunne sikret at Telenor som selskap ville håndtert denne saken mye bedre. Rapporten gjør det klart at systemene våre ikke fungerte, og at det i selskapet er utvist sviktende dømmekraft, sier Wærsted.

Les mer: Tok bonusen fra Telenor-topper etter Vimpelcom-skandale