Skarp kritikk av den danske regjeringens planer om å oppbevare uskyldige personers DNA

Vil gi politiet lov til å oppbevare fingeravtrykk og DNA fra uskyldige i opptil 20 år. Det møter sterk kritikk fra organisasjoner, som blant annet kaller det et brudd på menneskerettighetene.

I Danmark ønsker regjeringen å kunne lagre DNA og fingeravtrykk i opptil 20 år fra personer som har vært siktet for noe, selv om det viser seg at de er uskyldige. Kritikken har ikke latt vente på seg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Del

Kommenter

Mikkel Bjerg Kristensen, Version 2

22. mai 2022 - 18:00

Den danske regjeringens forslag til endring av loven om DNA-profilregister og fingeravtrykksregister,, som vil gjøre det mulig å lagre opplysninger om uskyldige innbyggere i opp mot 20 år, har møtt sterk kritikk fra flere fronter.

Spesielt skarp er kritikken fra Advokatrådet, Datatilsynet, Institut for Menneskerettigheder og IT-politisk Forening, som i høringsuttalelser påpeker at forslaget er i strid med menneskerettskonvensjonens (EMRK) artikkel 8.

IT-trøbbel er ingen unnskyldning

I tillegg til å være i strid med EMRK er den såkalte «differensierte tidsfristen» som også inngår i forslaget, dypt problematisk, ifølge Datatilsynet.

Den betyr at opplysningene kan arkiveres i lengre eller kortere tid – enten 10, 15 eller 20 år – alt etter strafferammen for kriminaliteten personen ble siktet for (henholdsvis 15 og 20 år for siktelser der strafferammen er på mer enn 6 og 8 år).

Tidsfristen fastlegges altså på bakgrunn av siktelsen og ikke dommen – uansett om personen kjennes skyldig eller uskyldig.

Forklaringen er ifølge justisdepartementet at politiet rent teknisk ikke kan sette slettefrister basert på den utmålte straffen.

Den forklaringen godtar ikke Datatilsynet.

I strid med Menneskerettskonvensjonen

Både IT-Politisk Forening og Datatilsynet nevner i høringsuttalelsene sine en spesifikk rettssak (S. og Marper mot Storbritannia) ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Der ble det slått fast at det er i strid med menneskerettskonvensjonen å beholde DNA-prøver fra anklagede som senere blir frifunnet.

Foreningen mener det samme gjelder for fingeravtrykk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Tok nytt grep - stanset svindelforsøk på 750.000 kr i løpet av to dager

I tillegg påpeker foreningen at den nåværende oppbevaringsfristen på ti år er «ytterst problematisk».

Da loven ble endret i 2010, hadde Folketinget (det danske parlamentet) ifølge foreningen betydelige betenkeligheter mot oppbevaringsperioden på ti år eller mer. Folketinget ville derfor ha en evaluering etter fem år, men evalueringen er ifølge foreningen aldri utført av Justisdepartementet.

Denne artikkelen ble først publisert på Version 2