Skepsis til ny Linux-lisens blant utviklere

Et stort flertall åpen kildekode-utviklere avviser en lisens som pålegger dem å gi bort sin kode.

Jussprofessor Eben Moglen, drivkraften bak utviklingen av GPL, lisensen som Free Software Foundation anbefaler for distribusjon av programvare i åpen kildekode og som i dag gjelder for blant annet Linux, holdt tirsdag en innledning på Open Source Business Conference i San Francisco. Her fortalte han at den endelige utgaven av versjon 3 av denne lisensen, døpt GPLv3 (dagens er GPLv2) vil være klar i løpet av fire uker.

Moglen er overbevist om at GPLv3 vil vinne fram, også blant de mange kommersielt viktige åpen kildekodeprosjekter som i dag velger andre lisenser enn GPL.

Det sentrale ved GPL i forhold til alternative lisenser for åpen kildekode, er et prinsipp som Free Software Foundation med Richard Stallman i spissen har døpt «copyleft». Copyleft er ikke helt det motsatt av copyright: Stallmann bruker det om prinsippet som sier at dersom du bruker GPL-kode i det du selv utvikler, er du pålagt å tilby all kode du selv lager i prosjektet, under GPL. Andre åpen kildekodelisenser, som Apache, BSD og lisenser utarbeidet av Sun, inneholder ikke det samme påbudet: Kode fra Apache kan innlemmes i annen programvare uten at denne programvaren må distribueres som åpen kildekode. Slike lisenser legges gjerne fram for Open Source Initiative, en organisasjon med åpnere holdning til lisensiering enn FSF.

Det Moglen tror, er med andre ord at GPLv3 vil få mange som i dag vegrer seg mot GPL på grunn av «copyleft»-prinsippet, til å ombestemme seg.

Ifølge News.com hadde Moglen flere bombastiske uttalelser:

– Tiden nærmer seg raskt da GPL får evnen til å felle monopolisten [Microsoft].

En faktor som undergraver rekkevidden til GPLv3 er en avgjørelse som innebærer at dersom man bruker GPL-kode i et stykke programvare som man ikke distribuerer, trenger man ikke å publisere endringene man gjør i GPL-koden. Formuleringer i GPLv3 erkjenner at programvare som gjøres tilgjengelig over et nettverk, for eksempel i form av webtjeneste («web service»), ikke dermed er publisert. Moglen begrunner dette slik:

– En person som mottar en tjeneste har andre rettigheter enn den som mottar programvare som et objekt.

Dette gjør det enklere for utviklere å ta i bruk GPL-kode. På den andre siden kan det tenkes at motivasjonen for å distribuere egen kode under GPL reduseres dersom man risikerer at koden dukker opp i proprietære tjenester uten at man får se hva som er brukt eller hvordan det er endret.

En undersøkelse gjennomført av professor Alan MacCormack ved Harvard Busines School, i samarbeidet med selskapet Keystone Strategy, tyder på at GPLv3 kan få problemer med å vinne fram blant utviklere, fordi det er stor skepsis til prinsippet «copyleft».

Undersøkelsen ble publisert for to uker siden: A Developers Bill of Rights: What Open Source Developers Want in a Software License.

Undersøkelsen ble bestilt av Microsoft som også betalte for de Keystone-ansatte som utførte telefonintervjuene med utviklerne for å skaffe fram grunnlagsmaterialet. MacCormack sier til eWeek at Microsoft har ikke blandet seg opp i hvilke spørsmål som ble stilt, i metodikk eller i selve analysen.

De intervjuede er ikke tilfeldig valgt. MacCormack har plukket ut 34 nøkkelutviklere i prosjekter som Apache, Eclipse, Jboss, Linux-kjernen, MySQL, Perl, PHP, PostgreSQL, Snort og Xensource. Disse ble valgt ut fordi poenget med undersøkelsen nettopp var å gi nøkkelutviklerne en stemme i en debatt der de har vært lite hørbare, i motsetning til kjente prosjektledere som Linus Torvalds, FSF og andre stiftelser, og kommersielle aktører som HP, IBM, Novell og Sun.

Respondentene ble delt i tre grupper på grunnlag av deres holdninger til idé-grunnlaget for åpen kildekode: 19 var «pragmatikere», 8 var «intellektuelle» og 7 «filosofer». Pragmatikerne hadde utvikling i åpen kildekode som en del av jobben, og vekslet fritt mellom åpen kildekode og kommersiell kode etter hva de mente var mest hensiktsmessig. De intellektuelle hadde andre motiver enn jobb for å bidra til åpen kildekodeprosjekter. Filosofene bidro ut fra tro på prinsippet om at programvare skal være fritt og at de hadde tatt på seg en forpliktelse til å leve opp til dette prinsippet.

Undersøkelsen viser at de to største gruppene, pragmatikerne og de intellektuelle, la vekt på at utviklere må ha stor frihet til å bestemme hvordan koden de lager skal brukes. De uttrykte skepsis til FSFs vektlegging av brukervern, og mente arbeidet med GPLv3 ville få negative følger, direkte og indirekte, for deres fleksibilitet og frihet.

I filosofgruppen var bare halvparten uenige i denne skepsisen.

Undersøkelsen trekker veksler på en annen undersøkelse som prøvde å dele et representativt utvalg utviklere i grupper tilsvarende pragmatikere, intellektuelle og filosofer. Den konkluderer med at 19 prosent, altså færre enn hver femte utvikler, kan sies å ha en prinsipiell tro på at all programvare skal være fritt.

Ut fra dette mener de det er rimelig å anslå at det FSF står for, bare har helhjertet støtte fra rundt en tidel av alle som utvikler programvare i åpen kildekode.

Da er det også rimelig å tvile på hvorvidt GPLv3 kan vente noe bredere oppslutning enn det GPLv2 har i dag.

    Les også:

Til toppen