.jpg){kind=small}
Én innbygger – én journal.
Det var ambisjonen allerede i 2013, da Stoltenberg II-regjeringen la frem sin strategi for e-helse.
Etter ti år med utredning, skrur regjeringen pengekrana igjen.
− Vi må justere ambisjonene til et realistisk nivå, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen til Digi.no.
Millioner til utredninger
Gigantprosjektet Akson skulle finne en felles standard løsning, som løste problemer med helseopplysninger som ikke når frem i tide, fraktes i hodet på pårørende eller papirer i vesker eller rett og slett uteblir.
Prosjektet gikk aldri ut av utredningsfasen, som pågikk i åtte år, produserte over 5000 dokumentsider og kostet over 160 millioner kroner. 84 millioner kroner ble brukt på konsulenter.
Riksrevisjonen pekte på store forsinkelser og svakheter i styringen av Akson.
Akson ble erklært historie og delt i to. KS fikk ansvaret for Felles kommunal journal, prosjektet som endelig skulle nå målet, gjennom en helt ny tilnærming, basert på stegvis utvikling og økosystem-tenkning fremfor mastodont-system.
Tilbakeblikk Én innbygger - én journal
2013: Stortingsmeldingen Én innbygger – én journal setter mål om at pasientopplysninger skal følge pasienten, at helsepersonell skal ha tilgang til nødvendige data og at innbyggerne skal ha gode digitale helsetjenester. Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede ulike løsningsalternativer.
2015: Helsedirektoratet overleverer utredningen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I utredningen anbefales en felles nasjonal standardløsning for helse- og omsorgstjenesten.
2016: Helse Midt-Norge får i oppdrag å prøve ut felles helseplattform. Direktoratet for e-helse opprettes for å koordinere digitaliseringen av helsesektoren.
2017: Direktoratet for e-helse utarbeider på vegne av HOD et veikart for å nå målene i Én innbygger – én journal. Veikartet legger opp til en stor, sentral standardløsning.
2018: HOD ber Direktoratet for e-helse om å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU). I KVU-en anbefales en sentral standardløsning.
2019: HOD ber Direktoratet for e-helse om å starte et forprosjekt for videre utredning av det valgte alternativet. Prosjektet får navnet Akson.
2020: Både Legeforeningen og Oslo kommune erklærer at de ikke ønsker å være med videre i satsingen.
Høsten 2020 legger prosjektet frem et helt nytt løsningsalternativ, basert på plattform- og økosystemtilnærming fremfor en stor standardløsning.
2021: Akson deles i to: Felles kommunal journal skal sikre at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon – kan jobbe i samme journalløsning. Program digital samhandling skal tilrettelegge for at den felles journalløsningen kan snakke med andre digitale løsninger i helsesektoren.
KS får ansvar for Felles kommunal journal, og endrer tilnærming fra hyllevare til åpen plattform og stegvis utvikling.
Juni 2021 legger Riksrevisjonen frem sterkt kritikk av styringen av prosjektet og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse.
2022: Både sittende og tidligere statsråd og direktør i Direktoratet for e-helse må møte i Stortingets kontrollkomité etter kritikken.
I budsjettet for 2022 er det satt av 230 millioner kroner til arbeidet. Høsten 2022 skal KS legge frem oppdaterte planer og styringsdokumenter.
2022: Støre-regjeringen struper budsjettet og legger ambisjonen om én innbygger - én journal på is.
Hvordan det skal gjøres i praksis, skal KS legge frem i november.
Så kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Videre arbeid med Felles kommunal journal er ikke tilgodesett ei krone.
Ingen penger til Felles kommunal journal
I budsjettet er det satt av 328 millioner til ehelse, penger til videre arbeid med digital samhandling, arbeidet med helsedata og arbeidet med felles språk.
− Det er et stort behov for bedre journalløsninger i kommunene. Regjeringen vil fortsatt støtte opp under kommunenes behov for bedre løsninger, men vil dreie staten sin rolle og gjøre det på andre måter enn gjennom finansiering av et program som felles kommunal journal, sa Ingvild Kjerkol da regjeringen la frem forslaget til e-helsebudsjett.
Det har skapt reaksjoner.
− Oppsiktsvekkende
− Det er oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår å stanse dette nå, før de har hatt noen mulighet til å ta stilling til arbeidet som snart leveres, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen en pressemelding.
KS gjør i disse dager finpussen på styringsdokumentet for prosjektet, som skal på høring og ekstern kvalitetssikring i november.
− I styringsdokumentet som prosjektet snart skal levere beskrives et konsept for stegvis utvikling av en felles informasjonsplattform som alt helsepersonell i den enkelte kommune skal få tilgang til, samt samarbeid om utvikling og anskaffelser mellom kommuner og leverandørmarkedet, skriver KS.
Nå frykter de at arbeidet legges på is.
− I verste fall innebærer regjeringens forslag en avvikling av et viktig og prioritert arbeid for de kommunale helse- og omsorgstjenestene – uten at det erstattes med andre virkemidler for felles innsats, sier Helgesen.
− Vil støtte, men på en ny måte
− Regjeringen vil fortsatt støtte opp under kommunenes behov for bedre journalløsninger, men vil gjøre det på en ny måte, svarer statssekretær Rønning-Arnesen når Digi.no spør om regjeringen skrinlegger ambisjonen om en felles helse-journal.
Hun ser også behovet for bedre journalløsninger, men etterspør raskere resultater.
− Derfor gjør vi endringer. Det er kommunene som kjenner behovene og kapasiteten i kommunene best, og vi vil legge til rette for at kommunene selv kan ta investeringsbeslutninger som fører arbeidet videre, sier Rønning-Arnesen.
Hun peker på helseteknologiordningen, en ordning som er tenkt å støtte innføring av ny teknologi i helsesektoren. Ordningen ble først nevnt i Hurdalsplattformen, og er under utredning. En slik ordning vil være nyttig for å forbedre journalsystemer, mener Rønning-Arnesen.
− Ordningen vil stimulere til kommunesamarbeid, og staten vil supplere med krav til standarder og andre rammebetingelser for journalsystemene, sier hun og fortsetter:
− Målet om god samhandling og gode journalsystemer består, men vi må justere ambisjonene til et realistisk nivå. Vi vil i Nasjonal helse- og samhandlingsplan legge fram en samlet strategi for regjeringens arbeid på e-helseområdet.
