I juli i fjor la Tele2, som da het NetCom, inn et bud på Société Européenne de Communication S.A. på 34,6 milliarder svenske kroner. Med fratrekk for de 17,8 prosentene av selskapet som Tele2 allerede eide i SEC, gav dette en kjøpesum på 27,9 milliarder kroner og aksjonærene et premium på 22,3 prosent. Siden da har telebransjen vært igjennom den blodige telehøsten 2000.
Best ut av handelen kom Kinnevik-boss Jan Hugo Stenbeck som eier 55 prosent av Kinnevik som igjen eide 41 prosent av SEC. Kinnevik mottok 11,5 milliarder kroner etter handelen, som nå koster Tele2 rådyrt.
Hele 1,2 milliarder svenske kroner koster fusjonen selskapet i år og i de neste 20 årene i form av avskrivninger av goodwill.
For resultatet etter finansielle poster ender på beskjedne 186 millioner svenske kroner, ned fra 4,2 milliarder i 1999, riktignok inkludert en engangsinntekt på 3,2 milliarder. Men selv fratrukket engangsposten blir resultatet en sterk forverring. Analytikerne hadde regnet med vel 300 millioner kroner beregnet ut fra et gjennomsnitt SME har innhentet.
Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 1,84 milliarder kroner, med fra 2,06 milliarder, mens årets resultat ender på minus 381 millioner kroner, ned fra 3,8 milliarder kroner i 1999. Omsetningen endte på 12,5 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder.
Gevinsten per aksje er på minus 3,34 kroner, ned fra 36,29 kroner.
Tele2 økte antall abonnenter til 11,6 milliener alle land inkludert, hvorav 2,6 millioner på mobiltelefoni (pluss 44 prosent) der igjen 1,4 millioner var kontantkortkunder (pluss 46 prosent).
I en kommentar til årstesultatet sier Tele2-sjef, Lars-Johan Jarnheimer at Tele2 har en ulik posisjon ved å ha mottatt UMTS-lisenser i Norge, Sverige og Finland og vil spille en betydelig rolle etter hvert som telekomsektoren i Europa dereguleres og utvikles.
