Pressestøtten skal opprettholde et høyt aviskonsum, bidra til utgivelse av aviser flest mulig steder, øke utberedelsen av riksspredte, meningsbærende aviser, og bidra til lokalaviskonkurranse på flest mulig steder i Norge. Med andre ord sikre et mangfold i avisfloraen.
Men pressestøtten oppstod i en tid da aviser kun fantes på papir, derfor er støtten i bunn og grunn en papirstøtte.
Det er riv ruskende galt.
Poenget bør være at et mest mulig variert budskap når frem til flest mulig, ikke hvilket medium det blir fomidlet via. Internett er et glimrende medium til formidling av avisnyheter.
En annen mangel ved dagens pressestøtte er at den for endel aviser er en sovepute og derved et hinder for nødvendig omstilling, mens den for andre er overflødig. Aviser som enten burde dø eller omstille seg, blir holdt i live, mens andre aviser driver godt og får støtte, men trenger den ikke. Forslag som har vært fremmet i enkelte kretser om at bare de som taper penger bør få støtte, vil bare gjør vondt verre. Det er irrasjonelt og uansvarlig å belønne dårlig og ulønnsom drift.
Det skjer en kraftig konsolidering i mediebransjen i dag. Aviser slås sammen, legges ned, eller føyes inn under et eller annet mediekonserns store paraply; ikke akkurat oppskriften på å øke mangfoldet. Dette skjer til tross for pressestøtten og burde være et sterkt hint om at støtten ikke fungerer etter hensiktene; eller at hensiktene er idiotiske.
For å bøte på disse problemer mener jeg hele dagens ordning bør skrapes - etter en overgangsperiode på tre til fem år slik at de berørte får tid til å omstille seg.
I stedet bør vi få en nyetableringsordning for aviser. I de fem første årene fra oppstart bør en avis, uavhengig av om den er på nett eller papir, få oppstartsstøtte. Jeg ser for meg en trappetrinnsordning med mest støtte det første året og så stadig mindre frem til det sjette året hvor støtten bortfaller. Da må avisen greie seg selv.
I lys av konsolideringene i pressen i dag, er det kun nyetableringer av aviser som kan øke mangfoldet. Det er også i oppstartfasen man virkelig trenger hjelp. Dagens ordning favoriserer de etablerte - som burde greie seg på egenhånd.
En avis som Nettavisen har gitt oss nok en riksdekkende allmenavis. Den utfordrer freidig de etablerte mammuttavisene og bidrar definitivt til mangoldet i avisfloraen. Men det koster: 20 millioner kroner i året, så vidt jeg har skjønt. Det vil ta alt fra to til fem år å få en slik satsing til å gå i pluss, hvis det i det hele tatt går i pluss. Nettavisen et glimrende eksempel på en avis som burde få presseetableringsstøtte. Det ville vært et stort tap for de over 40.000 mennesker som daglig leser Nettavisen, og definitivt et slag for mangfoldet, hvis denne avis ikke får anledning til å finne sin form og plass i dagens mediebilde.
En slik etableringsstøtte - som også omfatter Internett - vil også åpne for flere nye lokalaviser. Selv om inntektspotensialet foreløpig er mindre på nett, er kostnadene også mindre fordi man slipper papir, trykking og distribusjon. Støtte til presse i dette gryende marked vil åpne for nye aktører inntil markedet blir mer modent, og de etablerte aktørene har festet sitt grep også om aviser på nett.
(For ordens skyld: Jeg ser ikke på dagens digi.no som en kandidat for den nye etableringsordningen jeg forfekter.)
