De fleste av oss lar seg imponere når stormesterne innen sjakk knuser all motstand, selv når de spiller i blinde uten å se sjakkbrettet eller når de spiller parallelt mot 20 dyktige motspillere og bare bruker to til tre sekunder per trekk.
De er eksperter på sjakk og vi beundrer dem gjerne som de geniene vi anser dem for å være, men forskning viser nå at de ikke nødvendigvis er så mye mer intelligente enn oss andre.
Det er naturlig for de fleste å tro at sjakkspillere som kan spille et parti sjakk uten en gang å se på brettet må ha en fantastisk god hukommelse, men det stemmer faktisk ikke. Det er måten de husker på som gjør dem i stand til å huske hvor brikkene står, og den samme metoden er tilgjengelig for alle oss andre.
Ifølge en forskningsartikkel publisert i 1956, The Magical number seven, plus or minus two er de fleste i stand til å håndere syv informasjonsbiter, pluss eller minus to, av gangen. Det betyr at forskjellige personer klarer å håndtere mellom fem og ni informasjonsbiter av gangen. Nyere forskning på stormestere i sjakk viser at denne gamle tommelfingerregelen også gjelder for verdens beste sjakkspillere.
Hvis man tar de 32 sjakkbrikkene som spillet starter med og plasserer dem tilfeldig rundt på brettets 64 posisjoner, greier selv ikke verdens beste sjakkspillere å huske hvor de står. Hvis man derimot viser de samme spillerne et brett fra et reelt spill, klarer de beste å huske flesteparten av posisjonene etter bare noen få sekunder.
Forskjellen ligger i sjakkspillernes årelange erfaring fra egne spilte sjakkpartier og studier av en lang rekke sjakkomganger. Hjernen deres kategoriserer posisjonene i samlebåser. Istedenfor å huske hver enkelt brikkes posisjon som en informasjonsbit, husker de en type stilling i spillet. Dermed kan de forholde seg til mellom fem og ni informasjonsbiter og det er nok til at de til sammen husker hvor alle brikkene står.
Det betyr at evnen til å spille et parti sjakk uten å se brettet kommer fra erfaring og intense studier av spillet, og ikke fra en overlegen intelligens eller hukommelse.
Hukommelse alene er ikke nok til å bli en dyktig sjakkspiller i verdensklasse. Det må sitte i fingrene, eller rettere sagt i hodet. Når man har jobbet intenst med et emne over lang tid, vil erfaringen man bygger seg opp gjøre en i stand til å raskt se de mest fornuftige trekkene. Istedenfor å vurdere hver eneste opsjon man har, kan man nøye seg med å vurdere de fornuftige alternativene.
- Jeg har jobbet med dette i 20 år, så kom ikke her og fortell meg hvordan ting skal gjøres!
Det er desverre en uttalelse som de fleste av oss har fått høre fra "mer erfarne" personer på jobben. Kanskje er det også spesielt utbredt på IT-avdelinger rundt om i landet, uten at jeg på noen som helst måte har vitenskapelig dekning for å si det.
Å bare gjenta det samme rutinemessige arbeidet år etter år gir erfaring, men det gjør deg ikke til en ekspert. Mange forskere mener at man trenger cirka ti år på å bli en ordentlig ekspert innen et felt. Det nytter imidlertid ikke å komme drassende med ti år med generell arbeidserfaring.
Man må ha jobbet intenst med emnet og helst ha presset seg til det ytterste på kontinuerlig basis. Man kan si at man må være vant til å hoppe på dypt vann og så kjempe for å nå overflaten. Utfordringene bør være så harde at man er usikker på om man greier det, samtidig som man til slutt faktisk gjør det.
Her vil jeg gjerne skyte inn en lenke til en artikkel som alle utviklere bør lese. Den egner seg også godt for andre som jobber innen IT-bransjen. Den er skrevet av Peter Norvig og heter "Teach yourself programming in ten years". Den tar et lite oppgjør med alle bøkene i "Teach yourself ... in 24 hours/21 days/10 minutes" og flere andre bøker som tar sikte på å lære deg et programmeringsspråk, en teknologi eller et produkt på kort tid.
Når man så har opparbeidet seg ekspertise gjennom et tiår med systematisk utforskende nysgjerrighet, skal hjernen være fininstilt på å velge ut noen få aktuelle alternativer som så analyseres. Dermed kan ekte eksperter også korte ned tiden de bruker på å finne ut av problemer.
Konklusjonen forskerne kom frem til etter å ha studert sjakkmesterne er oppløftende. Du kan bli best på ditt felt hvis du virkelig vil og er villig til å jobbe systematisk mot målet ditt. Eksperter skaper seg selv gjennom målretted og utfordrende innsats over tid.
IT-bransjen skiller seg på mange måter ut fra mange andre bransjer. Det dreier seg om kunnskap og det er for eksempel stor forskjell på en middels dyktig programmerer og en ekspert. Ofte sier man at en ekspertutvikler kan være både ti og hundre ganger så produktiv som en middels god utvikler. Tilsvarende kan man si noe av det samme om forskjellen mellom en middels god konsulent som løser problemet på en uke og en ekspert som tar det på ti minutter. Det blir penger av det hvis en person tar 600 kroner timen og eksperten tar 1.500.
Desverre, kan man kanskje si, så reflekteres ikke denne kompetanseforskjellen like drastisk i lønnsbetingelsene, men at en ekspert betales markant bedre er regelen og ikke unntaket. Dessuten får som regel ekspertene de morsomste og mest spennende oppdragene.
Om det er verdt ti års innsats å bli en ekspert får bli en individuell vurdering, men det er i hvertfall godt å vite at vi alle har muligheten hvis vi bare vil.
Kort oppsumert kan vi si at man må gjennom følgende for å bli en ekspert:
- Smør deg med tålmodighet. Ting tar tid. Det er ingen snarvei til å bli en ekte ekspert. Sett av ti år.
- Ufordre deg selv hele tiden. Repetisjon hjelper, men du blir ingen ekspert av det. Test deg selv hele tiden opp mot utfordringer litt større enn du kan forvente å klare.
- Slå sammen informasjon i bolker, slik at det blir færre informasjonsbiter å forholde seg til.
Kilder:
Scientific American august 2006
Teach Yourself Programming in Ten Years, artikkel av Peter Norvig
Blink, bok av Malcolm Gladwell
M.fl.
