Slik blir IT-trendene fra 2005 og utover

De viktigste teknotrendene kommer innen tele- og forbrukerindustrien. IT vil preges av konsolidering.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Det er innenfor tele- og forbrukerindustrien vi vil finne de viktigste teknologiske trendene. IT-markedet vil bli mer preget av stillstand og konsolidering.

Å spå om fremtiden er en risikabel sport. Muligheten for å ta feil, er stor. Faren for å bli hengt ut senere for å ha kommet med de dummeste og minst fremsynte spådommene, er betydelig.

IT-historien er full av de dummeste spådommer: Telefonen vet vi jo var et artig leketøy som aldri ville få noen praktisk verdi. Det var heller ikke behov for mer enn fem datamaskiner for å dekke hele verdens behov for regnekapasitet. Og Internett var kun for asosiale individer som utvekslet pervers informasjon seg i mellom.

Det er vanskelig å spå om fremtiden. Det er to grunner som særlig gjør at vi så ofte tar feil. Den ene er at spådommene alltid ville være preget av dagens problemstillinger og synspunkter. Den andre er at spådommene som oftest tar utgangspunkt i teknologien som sådan. Men teknologi utvikler seg ikke i et vakuum. Markedets holdning til ny teknologi, og konkurranseintensiteten i IT-bransjen, er avgjørende for om en spådom slår til eller ikke.

Strategi- og innovasjonsteorier kan brukes til å forstå utviklingstrekk bedre enn teknologikunnskap i seg selv. Clayton Christensen (se referanse nedenfor) opererer for eksempel med fire kategorier av utviklingstrender:

  1. Om ny teknologi gir bedre funksjonalitet enn etablert teknologi.

    Linux i konkurranse med Windows er et slikt eksempel. Ny teknologis fremgang behøver ikke være basert på at den er bedre enn konkurrerende teknologi, men ved at den selges gjennom en ny eller annerledes forretningsmodell.

  2. Om ny teknologi supplerer etablert teknologi og skaper nye bruksområder eller bruksmønstre

    Typisk eksempel er SMS og MMS. At mange mennesker skulle sende tekstmeldinger eller digitale bilder til andre ved hjelp av mobiltelefonen, var det ingen som forutså. Slik teknologi konkurrerer som regel ikke med basisteknologien (mobilprodusentene eller operatørene av mobile nettverk) fordi verdikjeden er så tett integrert. Tvert om gir den basisteknologien økt verdi. Det er derfor ikke konkurranse mellom nye og etablerte aktører, men samarbeid dem i mellom som driver frem denne teknologien.

  3. Om ny teknologi erstatter etablert teknologi («disruptiv teknologi»).

    Eksempel: PC-ene som erstattet minimaskinene. Enklere og billigere teknologi førte til større utbredelse av databruken, selv om funksjonene var mindre avansert. Det var «godt nok» for den nye brukergruppen. I slike tilfeller etableres ny teknologi og nye aktører som selvstendige enheter innen en etablert verdikjede. Disse aktørene er i liten grad avhengig av den etablerte verdikjeden, men kan tvert om etter hvert utfordre den.

  4. Om ikke-teknologiske trender endrer utviklingsforløpet

    Deregulering av et marked, eller utdeling av konsesjoner (som for eksempel WLAN og WiMax), er typiske eksempler. Det kan også være konkurranseregulerende tiltak – slik det gjøres overfor Microsoft. Eller det kan være mer globale markedstrender – som at India og Kina stadig sterkere etablerer seg som både etterspørrer og leverandører av teknologi.

Legger vi Christensens betraktninger til grunn kan det være fristende å komme med følgende «spådom» om teknologiutviklingen i 2005 og fremover:

  1. Telekommunikasjon. Det markedet som vil vokse sterkest med ny teknologi er telemarkedet. Det vil si ikke tradisjonell telefoni. Tvert om vil det forsvinne – om enn ikke i 2005 så om ikke lenge. Fasttelefoni, tellerskritt og teknologisk utstyr knyttet til tradisjonell teleteknologi vil bli historie. Det er Internett som vil drive frem utviklingen. Bredbåndtelefoni (såkalt IP-telefoni) vil gi bedre og billigere telefontjenester. Mobiltelefoner er nå i mange markeder mer utbredt enn fasttelefoni og vi er for lengst inne i utviklingen av trådløs Internett-kommunikasjon, bredbåndsutvikling over kabel og trådløs nett, samt utvikling av digitalt innhold – som vil bli inntektskilden i årene fremover i stedet for tellerskritt.

    Samtidig er telemarkedet i dag kommet over den knekken det fikk rundt 2001. Markedet begynte å vokse kraftig i fjor. Den trenden vil forsterkes i 2005. Telemarkedet vil få en sterkere vekst enn det tradisjonelle IT-markedet i årene fremover.

  2. Utviklingen av forbrukerelektronikk. Vi har i mange år snakket om konvergens. Det har i praksis betydd digitalisering av forbrukerelektronikk. I 2004 slo iPod for alvor igjennom. Apples suksess har vist hva konvergens i praksis betyr – både teknologisk og bransjemessig. I tillegg har vi utviklingen av digitale kameraer og spill og spillkonsoller hvor konkurransen mellom Microsoft, Sony og Nintendo vil fortsette. Dette markedet vil ha minst like stor vekst som telemarkedet.

    Fellestrekkene for disse to områdene er at de drives frem av «disruptiv» teknologi og – for telemarkedets vedkommende – av regulatoriske bestemmelser. Samtidig preges utviklingen av samarbeid mellom aktører som i fremtiden kan bli konkurrenter.

    Innenfor det tradisjonelle IT-området vil utviklingen bli mer preget av konkurranseintensiteten i bransjen, enn utviklingen av ny, disruptiv teknologi:

  3. Maskinvare vil åpenbart bli billigere og med stadig bedre funksjonalitet. Marginene vil derfor presses. Det vil neppe komme ny revolusjonerende teknologi. Det produktet som en nå i flere år har sagt vil begynne å fases ut – nemlig PC-en – vil nok fremdeles være et stort produkt i mange år fremover.

    Markedsveksten vil bli moderat, men markedsområdet vil bli vesentlig utvidet. Markedet for teknologiinvesteringer i Asia vil vokse kraftig. Et eksempel på det er IBMs salg av sin PC-divisjon til kinesiske Lenovo før jul. Det blir imidlertid store forskjeller innenfor produktområdene: Linux' fremgang innen servermarkedet vil fortsette å øke.

  4. Programvare. Utviklingen her vil være kjennetegnet av tre trender.

    For det første vil den sene lansering av Longhorn også føre til at markedet for nye applikasjoner basert på Microsofts operativsystemer, blir forsinket. Hovedgrunnen til forsinkelsen ligger i «virusinfeksjoner» og sikkerhetshull i Windows. Microsoft demper altså veksten av nye produkter i IT-markedet.

    For det andre vil det skje det en konsolidering i bransjen med Oracles oppkjøp av PeopleSoft som det mest kjente. Flere slike vil komme. Programvareselskap må forberede seg på enten å bli kjøpt eller å kjøpe, enten å svelge eller å bli svelget.

    Men den tredje utviklingen er mer interessant: Det er åpenbart at «open source» er blitt en stadig viktigere driver for utviklingen. Til nå har «open source»s betydning i første rekke vært som driver for en endret systemutviklingsmetodikk: Det blir billigere, mer kostnadseffektivt og med bedre større sikkerhet, å utvikle IT-systemer på denne måten, er holdningen. Men «open source» får nå en ny betydning for utviklingen, nemlig som forretningsmodell: Produktet leveres gratis mens kunden betaler for tjenesten og vedlikeholdet. Det vil sette press på programvareleverandørenes forretningsmodell og prispolitikk.

    Utviklingen i det tradisjonelle IT-markedet vil derfor være mer preget av delvis stillstand i produktutviklingen og konsolidering av bransjen. Linux og «open source» synes foreløpig å være de viktigste pådriverne for konkurranse og produktutvikling.

Det finnes sikkert like mange «spådommer» som lesere av digi.no. Dette var en av dem.

(For de som er interessert i litteratur om strategi- og innovasjonsteorier om teknologisk utvikling, anbefales Nicholas. D. Evans: Business Innovation and Disruptive Technology, Prentice Hall, 2003 (beskrivelser av utviklingsforløpet til mange av dagens IT-produkter); Clayton M. Christensen: Seeing What's Next – Using the Theories of Innovation to Predict Change, Harvard Business School Press, 2004 (er en god teoribok og omfatter eksempler fra mange bransjer, ikke bare IT); Annabelle Gawer og Michael A. Cusumano: Platform Leadership – How Intel, Microsoft and Cisco Drive Industry Innovation, Harvard Business School Press, 2001 (en glimrende bok om hvordan beholde lederskap og styring av teknologiutviklingen).

    Les også:

Til toppen