juss og samfunn
Slik bruker norske myndigheter ansiktsgjenkjenning
Ansiktslinjer er en del av mange elementer som analyseres i en morfologisk analyse.
Illustrasjon: FISWG
I mange år har fingeravtrykk vært i bruk som identifikasjon både i pass og i straffesaker. Og i mange land har ansiktsgjenkjenning fått fotfeste både i næringslivet og hos myndighetene til identifisering av personer.
Gardermoen har allerede begynt med automatisert grensekontroll der ansiktet sammenlignes med bildet i passet. Og Kripos, som er politiets kompetansesenter for biometri, fikk i juni 2017 funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning i ABIS (Automated Biometric Information System). Det nye systemet er allerede i bruk og skal gjøre det mye lettere å fastsette riktige identiteter innenfor pass og ID-kort, utlendingssaker og straffesaker.
Men i motsetning til fingre endrer ansikter seg mye i løpet av et liv, og faktorer som dårlig bildekvalitet kan være veldig begrensende.
