Ansiktsgjenkjenning

Slik bruker norske myndigheter ansiktsgjenkjenning

I 2017 fikk norske myndigheter funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning. Nå har Kripos snart ferdigutdannet seks eksperter som skal vurdere tvilstilfellene.

Ansiktslinjer er en del av mange elementer som analyseres i en morfologisk analyse.
Ansiktslinjer er en del av mange elementer som analyseres i en morfologisk analyse. (Illustrasjon: FISWG)
EKSTRA

I 2017 fikk norske myndigheter funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning. Nå har Kripos snart ferdigutdannet seks eksperter som skal vurdere tvilstilfellene.

I mange år har fingeravtrykk vært i bruk som identifikasjon både i pass og i straffesaker. Og i mange land har ansiktsgjenkjenning fått fotfeste både i næringslivet og hos myndighetene til identifisering av personer.

månedlig

Kr 235
Kr 59 per uke
Kjøp
Én måned gratis
Ubegrenset tilgang til tu.no og digi.no | Historisk arkiv: Teknisk Ukeblad fra 1854 til i dag | Rabatt på konferanser
 

Betal med Visa, MasterCard eller PayPal. Ved årlig periodisering tilbys også bedriftsfaktura.

Abonnementet autofornyes og kan sies opp når som helst.

Vilkår og bruksbetingelser

Spørsmål vedrørende abonnement? Kontakt oss på ekstra@tu.no
Til toppen