Ansiktsgjenkjenning

Slik bruker norske myndigheter ansiktsgjenkjenning

I 2017 fikk norske myndigheter funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning. Nå har Kripos snart ferdigutdannet seks eksperter som skal vurdere tvilstilfellene.

Ansiktslinjer er en del av mange elementer som analyseres i en morfologisk analyse.
Ansiktslinjer er en del av mange elementer som analyseres i en morfologisk analyse. (Illustrasjon: FISWG)
EKSTRA

I 2017 fikk norske myndigheter funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning. Nå har Kripos snart ferdigutdannet seks eksperter som skal vurdere tvilstilfellene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I mange år har fingeravtrykk vært i bruk som identifikasjon både i pass og i straffesaker. Og i mange land har ansiktsgjenkjenning fått fotfeste både i næringslivet og hos myndighetene til identifisering av personer.

Gardermoen har allerede begynt med automatisert grensekontroll der ansiktet sammenlignes med bildet i passet. Og Kripos, som er politiets kompetansesenter for biometri, fikk i juni 2017 funksjonalitet på automatisert ansiktsgjenkjenning i ABIS (Automated Biometric Information System). Det nye systemet er allerede i bruk og skal gjøre det mye lettere å fastsette riktige identiteter innenfor pass og ID-kort, utlendingssaker og straffesaker.

Men i motsetning til fingre endrer ansikter seg mye i løpet av et liv, og faktorer som dårlig bildekvalitet kan være veldig begrensende.

I Norge utdanner derfor Kripos nå et ekspertteam som skal vurdere systemets tvilstilfeller ved å sammenligne bilder manuelt, såkalt morfologisk analyse.

Etter australsk modell

Siden oktober i fjor høst har seks utvalgte av 240 søkere fått opplæring i blant annet anatomi, bildeanalyse og kognitiv psykologi, og mengdetrening i ansiktssammenligning ved hjelp av internasjonale eksperter.

– Vi er ikke fingeravtrykkseksperter selv om vi er født med ti fingre. Og selv om mange kanskje tror det, er vi ikke så gode på å sammenligne ansikter heller. Derfor ble det viktig å heve denne kompetansen, sier Frøy Løvåsdal, seniorrådgiver i Politidirektoratet.

Frøy Løvåsdal, seniorrådgiver i Politidirektoratet ID-seksjonen.
Frøy Løvåsdal, seniorrådgiver i Politidirektoratet ID-seksjonen. Foto: Pressebilde

I 2013, mens hun var ansatt i Nasjonalt ID-senter, dro hun på en tjenestereise til Australia for å studere landets bruk av automatisert ansiktsgjenkjenning. Der hadde de også et team bestående av eksperter på manuell sammenligning av ansikter, noe hun bestemte seg for å prøve å innføre i Norge.

Hun utdannet seg som den første i Norge til å bli ekspert på området sammen med kollega Cathrine Elisabeth Fari, og fikk raskt mange henvendelser fra politi og forvaltning om hjelp til å sammenligne bilder av ansikter og vurdere om de viste samme person eller ikke.

– Kan fortsatt ikke erstatte mennesker

Teamet består av tre kvinner og tre menn med ulik alder og med forskjellig bakgrunn, som ingeniør, fotograf, animasjon og fingeravtrykk. Før ansettelsen ble de testet i blant annet evnen til mønstergjenkjenning og detaljorientert arbeid.

– Det er også viktig med både riktige holdninger og motivasjonen til denne typen arbeid. Å ikke stole blindt på algoritmen er en viktig del av opplæringen. Algoritmene blir stadig bedre, men de kan ikke erstatte mennesker, sier Berit Lima, seksjonsleder for kriminalteknisk avdeling i Kripos.

Teamet skal jobbe som saksbehandlere i straffesaker, og som ekspertteam i de vanskeligste pass- og utlendingssakene.

De vil ifølge Kripos jobbe etter en metode der de først analyserer bildet av dårligst kvalitet, før de sammenligner mot det andre bildet. Hele prosessen dokumenteres i et standardisert analyseskjema, og to uavhengige saksbehandlere må komme fram til det samme svaret. 

Berit Lima, seksjonsleder for kriminalteknisk avdeling i Kripos.
Berit Lima, seksjonsleder for kriminalteknisk avdeling i Kripos. Bilde: Kripos

Ekspertene vil jobbe etter en metode der de først analyserer bildet av dårligst kvalitet, før de sammenligner mot det andre bildet. Hele prosessen dokumenteres i et standardisert analyseskjema. To uavhengige saksbehandlere må komme fram til det samme svaret. De skal ikke vite noe om saken i forkant.

Opplæringen er nå i sluttfasen. Neste uke skal de på kurs i ansiktssammenligning mot barn med internasjonale eksperter. De vil begynne som ekspertlinje for utlendingsforvaltningen høsten 2019, og Politiet vil ta i bruk teknologien i 2020 i forbindelse med søknader om pass- og ID-kort.

I straffesaker

Politiet har hjemmel i politiregisterloven til å registrere fingeravtrykk og foto, for eksempel under en arrestasjon eller i avhørssituasjoner hvor personer er mistenkt eller siktet i en straffesak. Med den nye funksjonaliteten for ansiktsgjenkjenning kodes og søkes bildet mot politiets fotoregister ved hjelp av en algoritme.

Algoritmene kommer deretter fram til en liste over de rundt 25 treffene som sammenfaller mest, og som gjennomgås manuelt av to saksbehandlere.

– I Norge blir du ikke dømt fordi systemet for ansiktsgjenkjenning gir et treff som er ufordelaktig for deg. I slike tilfeller må ekspertene vurdere bildene og utføre en ansiktssammenligning. Slike uttalelser er viktige, men brukes kun som ett av flere elementer i en sak. Men i land med dårlig rettssikkerhet fra før kan denne teknologien helt klart være en trussel, sier Løvåsdal i politidirektoratet.

Politiets ABIS får også snart ny funksjonalitet for å kode og søke sporfoto fra for eksempel sikkerhetskamera. Disse bildene kan søkes mot Politiets fotoregister eller mot andre sporfoto. På denne måten vil databasen vokse og bli mer funksjonell over tid.

Berit Lima i Kripos understreker at sporfoto kun vil kodes og søkes i forbindelse med straffesaker, og da mot andre sporfoto og politiets fotoregister.

Biometrikiosker til pass, ID-kort og utlendingssaker

I den automatiserte grensekontrollen på Gardermoen benyttes såkalt 1:1 (en til en) sammenligning. Det betyr at man bruker en ansiktsgjenkjenningsalgoritme for å sammenligne bildet som tas av personen i eGaten med bildet som er lagret i databrikken i passet.

I politiets kommende pass- og ID-kortsystem vil man ifølge Politideriktoratet gjøre en 1:1 sammenligning av bilder som tas i nye såkalte «biometrikiosker», og bildet som ble tatt forrige gang vedkommende søkte om pass eller ID-kort.

I tillegg vil det gjøres et såkalt 1:N (en til mange) søk. Det vil si at det søkes mot bilder av de øvrige pass/ID-kort innehaverne registrert i databasene for å sikre at et ansikt ikke blir registrer på andres navn. Dette skal gjøre det vanskelig å få utstedt norsk pass og ID-kort med falsk identitet.

Politiets nye biometrikioskene skal benyttes til pass, ID-kort og utlendingssaker, og tar bilder  med langt bedre kvalitet enn tidligere. Dette gir ifølge Frøy Løvåsdal i Politidirektoratet høyere treffsikkerhet både i det automatiserte ansiktsgjenkjenningssystemet og hos mennesker som skal se på resultatene fra systemet, som igjen vil være ressursbesparende for ekspertmiljøet hos Kripos.

– Ikke som i USA eller Kina

Løvåsdal i Politidirektoratet mener det er en forutsetning med eksperter for å kunne bruke ansiktsgjenningssystemet forsvarlig. Hun vil ikke utelukke at maskinen en dag kommer til å jobbe alene, men sier at det i overskuelig fremtid er behov for at mennesker er en del av prosessen.

Hun tror ikke vi vil se samme bruk av ansiksgjenkjenningsteknologi hos myndighetene Norge som i USA og Kina.

– Det er store forskjeller i både kultur og lovverk i Europa og USA når det kommer til vektingen av henholdsvis personvern og sikkerhet. I Kina er det ekstreme eksempler. Og London var inntil nylig byen med mest overvåkning per kvadratmeter, sier hun.

I Norge bruker ikke Politiet ansiktsgjenkjenning med egne overvåkningskameraer, men kan få tilsendt overvåkningsbilder fra private bedrifter til bruk i etterforskning.

– Vi deler ikke bilder vi tar inn med tredjeparter. Vi deler ikke passøknader med andre land eller andre aktører. Databasen har hjemmelstyrt tilgang, som vil at si ansatte i politiet og utlendingsforvaltningen kun har tilgang på data i saker de selv jobber med, sier Løvåsdal.

Har du spørsmål eller kommentarer om bruk av ansiktsgjenkjenning i Norge? Vi vil gjerne ha innspill i kommentarfeltet under.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen