Slik fikk bygda fibernett

Det er ikke bare store borettslag som kan få fiberaksess i Norge. Men det må ofte betydelig egeninnsats til.

Internett via fiber er det mange som drømmer om. Trolig kan de fleste få det, bare de villige til å yte den egeninnsatsen som ofte kreves, i alle fall i mange strøk med relativt spredt bebyggelse.

Under Bredbåndskonferansen som NITO arrangerer denne uken ved Gardermoen, hvor digi.no er tilstede, fortalte Tore Hagen, utviklingsleder i NTE Bredbånd, hvordan bygda Forra kom fikk fiberbasert bredbånd. Dette er en bygd et par mil øst for Stjørdal i Nord-Trøndelag, som ikke hadde bredbåndstilgang fra før. ISDN var beste alternativ.

NTE Bredbånd er med i Lyse Teles Altibox-samarbeid og i Bredbåndsalliansen.

Hagen forklarte at det er innbyggerne i Forra som har måttet stå for mye av arbeidet. Egeninnsatsen har svært stor betydning.

- Først og fremst trenger man en ivrig, lokal prosjektleder, en ildsjel som er i villig til å jobbe masse for å få dette til, fortalte Hagen.

Også salgsansvaret ligger lokalt. NTE Bredbånd har ikke en mengde selgere.

Tore Hansen i NTE Bredbånd
Tore Hansen i NTE Bredbånd

- I stedet må man lokalt skaffe tilstrekkelig med kunder. Deretter må kundene tegnes inn på et kart, og avhengig av tilknytningskostnadene må det skaffes økonomiske midler til utbyggingen, fortalte Hagen.

I forbindelse med utbyggingen i Forra bidro blant annet Nord-Trøndelag fylkeskommune, Stjørdal kommune, den lokale sparebanken, idrettslaget og et lokal næringsforum.

- Man så nytteverdien med å få bredbånd til bygda, hvor mange arbeider i Trondheim sentrum, halvannen time unna. Disse kunne nå få hjemmekontor med båndbredde som kanskje er høyere enn de har på kontoret i Trondheim.

Med Altibox tilbys symmetrisk Internett-aksess med hastigheter på inntil 50 megabits per sekund.

I tillegg investerer NTE Bredbånd opptil 25 000 kroner per kunde i slike prosjekter.

Mye av arbeidet, blant annet gravingen av grøfter og legging av rør, gjøres på dugnad som arrangeres lokalt. I Forra, hvor 195 av drøyt 200 potensielle kunder ønsket seg fiberbasert aksess, bidro de aller fleste til gravingen. De øvrige kokte kaffe og stekte vafler, fortalte Hagen.

NTE Bredbånds egne oppgaver i prosjektene er å organisere et innledende informasjonsmøte, å kostnadsberegne prosjektet etter at kundekartet er mottatt, planlegge fiberutbyggingen, skaffe entreprenører til byggingen og å anskaffe materiell.

- I tillegg kommer oppfølging av dugnadsarbeidet, men dette er sjelden noe særlig problem. Blant annet graver kundene gjerne dypere enn entreprenørene.

I forbindelse med Forra-prosjektet har man gravd 25 kilometer med grøft. Det ble lagt 40 kilometer med OPGW med 96 fiber, 10 med ADSS-kabel, 7 km med kanalkabel og 20 kilometer med mikrokabel. Det ble opprettet to noder, som ble plassert i egne rom i forsamlingslokaler. Dette er gjort for å spare penger.

Totalt kostet Forraporten 9,2 millioner kroner.

Ifølge Hagen har hver av kundene måttet betale den ordinære oppkoblingsavgiften fra Altibox på 2400 kroner. Men på grunn av de øvrige kostnadene ved prosjektet, etter at bidragene fra ulike aktører er trukket fra, har kundene også måttet betale 8500 kroner i en ekstra engangsavgift.

- Dette har vært nødvendig for å komme i mål, avsluttet Hagen.

Til toppen