Slik fungerer mesh-løsningen som gir bedre wifi-dekning over et større område
(Bilde: Colourbox/Stein Jarle Olsen/Tek.no)
EKSTRA

Slik fungerer mesh-løsningen som gir bedre wifi-dekning over et større område

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Dårlig eller ustabil trådløs dekning er vel ett av de mest vanlige nettverksproblemene, enten man befinner seg hjemme, på jobb eller er ute på reise. 

I bedriftsmarkedet har man lenge hatt tilgang på en løsning som kalles maskenettverk (mesh), hvor man har mange aksesspunkter som kommuniserer direkte med hverandre wia wifi – og hvor klientene «roamer» mellom de ulike aksesspunktene, avhengig av hvilket som har det sterkeste signalet for øyeblikket. Nå har maskenettverk fått ny aktualitet også i privatmarkedet.

Men før vi går mer i detalj på trådløse maskenettverk, må vi se litt på det grunnleggende. Hva er egentlig «mesh» – eller maskenettverk?

Noder i nettverket samarbeider

Et maskenettverk er en nettverkstopologi hvor hver node i nettet er koblet til minst én annen node, og hvor alle nodene i nettet bidrar til å sende dataene videre i nettet. 

I et kablet maskenettverk er nettet laget slik at datapakkene som sendes automatisk rutes den korteste veien frem til målet. 

Trådløse maskenettverk ble opprinnelig utviklet for militære formål, men er brukes nå også i bedrifter der man ønsker god og stabil dekning over et større område. Og som nevnt har det også dukket opp en rekke maskenettverk-produkter også i privatmarkedet. 

I et maskenettverk er en eller flere noder koblet til andre noder i nettverket.
I et maskenettverk er en eller flere noder koblet til andre noder i nettverket. Foto: Wikipedia (public domain)

I et trådløst maskenettverk vil hver node (det vil si aksesspunkt i dette tilfellet) kunne koble seg til andre noder. Nodene kobler seg til hverandre trådløst, og dermed bidrar hver node til å både forsterke signalet og til å spre signalet enda lenger. Når et signal skal fra for eksempel PC-en din via en rekke noder og frem til bestemmelsesmålet velger systemet den raskeste veien basert på kunnskap om hvordan nettet er satt sammen, det vil si at datapakkene som sendes blir rutet i nettverket. Hvis en node altså ikke klarer å sende signalet hele veien dit det skal, så går signalet innom flere noder helt til det kommer frem. Skulle en node gå i stykker, vil signalet om mulig automatisk rutes en annen vei. På den måten er altså et trådløst maskenettverk «selvhelbredende».

Bruker en ekstra radiokanal for å unngå hastighetstap

En av ulempene med trådløse maskenett har vært at du kan få hastighetstap på grunn av at hver ny node/aksesspunkt du setter opp bruker av den samme kapasiteten. La oss si at aksesspunktet er et 802.11ac-aksesspunkt som opererer på 5 GHz. Hvis det sendes og mottas på samme frekvens, vil ikke aksesspunktet kunne gjøre begge deler på samme tid – dermed halveres i praksis båndbredden. 

Det er det samme som skjer med såkalte «extendere» eller rekkeviddeforlengere som er vanlig i forbrukermarkedet, hvor man forsterker signalet fra en trådløs ruter og sender det videre. 

Denne illustrasjonen fra vårt søsternettsted Tek.no forklarer godt hvorfor du får dårligere hastighet når du bruker en rekkeviddeforlenger – eller et mesh-system som både sender og mottar på samme frekvens:

Foto: Colourbox/Stein Jarle Olsen/Tek.no

Moderne maskenettverk-løsninger tar gjerne i bruk en ekstra radiokanal for å unngå tap av hastighet. Typisk vil hvert aksesspunkt støtte 2,4 GHz i tillegg til to frekvensbånd i 5 GHz-området. Da kan det ene 5 GHz-båndet brukes som en intern kommunikasjonskanal («backhaul») mellom alle nodene/aksesspunktene – og på den måten slipper du det store hastighetstapet som du får med kun én kanal. Den andre kanalen brukes til å kommunisere med klientene (altså PC-ene, mobiltelefonene og andre enheter som skal ha wifi-tilgang).

Et trådløst maskenettverk som tar i bruk en ekstra radiokanal til å kommunisere med nabo-nodene i nettverket kalles gjerne for et svitsjet maskenettverk.  

Mesh kommer for fullt i privatmarkedet – men er det egentlig mesh?

Flere produsenter har som nevnt nå kommet med mesh-produkter til privatmarkedet. Produktene består gjerne av én hovedenhet og én eller flere «satellitter» eller «extendere». En slik løsninger Netgear Orbi, som koster i underkant av 5000 kroner for en startpakke bestående av en trådløs 802.11ac-ruter og en satellittenhet. Det er mulig å utvide med flere satellitter etter hvert. 

Netgear Orbi er ett av de første mesh-produktene som blir tilgjengelig i Norge for privatmarkedet.
Netgear Orbi er ett av de første mesh-produktene som blir tilgjengelig i Norge for privatmarkedet. Foto: Netgear

Netgear Orbi  benytter tre frekvensbånd. I tillegg til de vanlige 2,4- og 5 GHz-båndene som brukes i de fleste wifi-aksesspunkter i dag, er det også i likhet med mange andre nyere aksesspunkter/trådløse rutere et ekstra 5 GHz-bånd. Og mens de fleste produsenter av trådløse rutere bruker det siste 5 GHz-båndet til å utvide kapasiteten i nettet, bruker Orbi det ene båndet som kommunikasjonskanal mellom hovedenheten og satellittene.

Vårt søsternettsted Tek.no har testet Netgear Orbi, og påpeker at satellittene foreløpig bare kan kommunisere med hovedenheten – og altså ikke med andre satellitter. Dermed snakker vi heller ikke om et ekte maskenettverk – men heller en tradisjonell stjernetopologi. Gjort på denne måten er du dermed avhengig av at hovedenheten befinner seg et sted midt i huset ditt, om du har et stort hus. 

Ifølge Tek.no skal imidlertid Netgear Orbi faktisk ha støtte for kommunikasjon direkte mellom satellittene (som i et maskenettverk), men dette skal det komme støtte for via en programvareoppdatering. 

Google Wifi lager et ekte maskenettverk

Google Wifi kommer både som enkeltruter og som en pakke med tre.
Google Wifi kommer både som enkeltruter og som en pakke med tre. Foto: Google

En annen mesh-løsning for privatmarkedet er Google Wifi, som skal være et ekte mesh-produkt, ved at de ulike nodene kommuniserer med hverandre – ikke bare med hovedenheten. Løsningen består av små, runde «bokser» som plasseres rundt i huset og som skal være enkle å sette opp. 

Google Wifi bruker det som kalles 802.11s, som er en standard som definerer hvordan trådløse enheter kan koble seg til hverandre for å danne et maskenettverk. Googles egen programvare, Network Assist, ligger på toppen og sørger for at klientene i nettverket til enhver tid er koblet til det beste aksesspunktet og at de kanalene med minst belastning er de som benyttes til enhver tid. 

En ulempe med Google Wifi fremfor enkelte andre løsninger, er at det kun er ett 5 GHz-bånd, og at det ikke er et dedikert frekvensbånd for kommunikasjon mellom de ulike enhetene – slik Netgear Orbi og enkelte andre produkter har.

Tek.no har skrevet mer om mesh-produkter for forbrukermarkedet. Noen av disse produktene kan også være aktuelle for småbedrifter og mindre kontormiljøer:

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen