Tenk om ditt neste jobbintervju inkluderte en runde dataspill sammen med dine mulige nye kollegaer.
Useriøst? Nei. Ifølge spillforsker Tobias Michael Scholz er gaming en effektiv måte å få øye på ferdigheter som jobbsøkere ikke visste at de hadde.
– Ved å observere hvordan folk spiller, og hvordan de samhandler med de andre i spillet, kan vi få et godt bilde av hvem de virkelig er. Det kan gjøre det enklere å se om de vil passe inn i miljøet på arbeidsplassen, sier han.
Scholz er førsteamanuensis på Universitetet i Agder. Og veien hans inn i akademia startet faktisk med dataspill.
Fra raid-leder til mellomleder
Da han var i tyveårene ledet Scholz ofte lag på opptil 40 spillere i det populære onlinespillet World of Warcraft.
– Å lede raid med mennesker rundt omkring i Europa viste meg hvordan jeg ønsket å lede og organisere team, sier Scholz.
Erfaringen inspirerte ham til studier innen organisasjon og ledelse.
I dag forsker Scholz på hvordan ferdigheter fra gaming-verdenen kan overføres til arbeidslivet. Han har utviklet et rammeverk kalt «Metaframe», som ser på hvordan spillere fungerer i team og hvilke styrker de tar med seg inn i samarbeid.
Rekruttering gjennom gaming
Scholz har testet konseptet sammen med bedrifter i Tyskland. I et arrangement kalt «Outplayed» fikk studenter spille turneringer sammen med representanter for bedrifter.
Forskerne observerte spillerne og hvordan de samhandlet underveis. Basert på dette fikk bedriftene en rapport om hvilke av studentene som kunne være mulige kandidater for dem. Noen av studentene fikk også jobb.
– Jeg husker spesielt en av studentene. Han var nesten helt stille under intervjuprosessen, men når han kom på hjemmebane i spillet Valorant, ble han en tydelig leder. Jeg kunne nærmest se karrieremulighetene hans blomstre, sier Scholz.
(Spill)ferdigheter arbeidslivet trenger
Scholz sier at gaming kan hjelpe spillere å utvikle en rekke ferdigheter som er ettertraktet i dagens arbeidsliv, for eksempel å tenke analytisk, strategisk og kritisk.
– I tillegg får mange spill jevnlige oppdateringer som kan endre selve grunnreglene for spillerne. Da må man hele tiden tilpasse seg, noe som bygger motstandsdyktighet og kreativitet, sier Scholz.
Han påpeker at spillere som har vært vant til å koordinere komplekse oppgaver i sanntid og kommunisere tydelig under press, ofte utmerker seg i yrkeslivet.
– Det er mye snakk om at kunstig intelligens vil overta mange yrker. Men en av de viktigste egenskapene bedrifter ser etter når de skal ansette noen, er evnen til å tenke annerledes. Og det er en egenskap mange gamere har, sier Scholz.
.jpg)
Spill kan forutsi yrkesvalg
Det er ikke bare lagspill som kan være nyttige. Scholz viser til at hvilke spill du liker, kan indikere hva slags karriere du kommer til å velge. For eksempel byggesimulatoren SimCity.
– En gammel studie hevdet at 10 prosent av alle arkitekter tok yrkesvalget sitt fordi de hadde spilt SimCity. Jeg snakket nylig med dekanen for et arkitekturstudium i Australia, og han mente at det riktige tallet måtte være rundt 50 prosent, sier Scholz med en latter.
Scholz forteller også om en kollega som nå jobber i den europeiske sentralbanken. Han startet karrieren med å drive handel i World of Warcraft, til det punktet hvor han kjørte det økonomiske systemet på flere av spillserverne fullstendig i senk.
Mer enn bare spilling
Men det er ikke så enkelt som å bruke all tiden sin på League of Legends og tenke at det vil føre til en toppjobb i næringslivet. Stikkordene er balanse og refleksjon.
– Det kan bli for mye gaming, absolutt. Det er viktig med refleksjonsfaser der man tenker over hva man har lært, sier Scholz.
Profesjonelle e-sportutøvere spiller faktisk mindre enn vi tror. Av en arbeidsdag på åtte timer brukes bare tre–fire timer på spilling. Resten går til strategi, diskusjoner og fysisk trening.
Karriere som ferdighetstre
Scholz jobber nå med å utvikle et system for karriereutvikling som er inspirert av ferdighetstrær i dataspill.
– I mange spill har du et visuelt system hvor du kan se hvilke ferdigheter du har, og hvilke ferdigheter du kan låse opp videre. Vi overfører dette til arbeidslivet som en mer engasjerende måte å planlegge karriereutvikling på, sier han.
I modellen blir karriereveier visualisert som forgreninger. Medarbeiderne kan se ulike ulike retninger der de kan spesialisere seg og utnytte sin kompetanse, og får en tydeligere forståelse av hva de trenger å lære for å nå karrieremål.
– Medarbeiderne får en bedre følelse av progresjon og mestring, samtidig som bedriften sikrer at kompetanseutviklingen er strategisk forankret i virksomhetens behov, sier Scholz.
Artikkelen ble først publisert på UiA.no
Nav om exit-strategi: − Målet er å ikke være bundet til leverandører
