Annonse
mobil
Slik kan kommersielle nødnett bli en gullgruve
Når den kommersielle teleoperatøren AT&T får oppdraget med å levere nødnett til amerikanske myndigheter, kan gevinsten bli enorm.
AT&T er USAs nest største mobiloperatør. Tidligere i år ble selskapet tildelt oppdraget med å bygge et landsdekkende nødnett for landets blålysetater.
Med oppdraget følger 20 MHz i 700 MHz-båndet, en svært attraktiv frekvensblokk, og 6,5 milliarder dollar, nesten 54 milliarder kroner, til drift og utbygging av nettet. AT&T får også retten til å selge overskuddskapasitet i nettet, skriver Fierce Wireless.
Totalt er det beregnet at AT&T vil bruke 330 milliarder kroner på å integrere nødnettet i sitt eget nett i løpet av de 25 årene avtalen varer.
Disse pengene planlegger AT&T blant annet å ta inn ved å bruke overskuddskapasiteten i nødnettet til å skaffe seg et forsprang på tingenes Internett, særlig rettet mot helsesektoren, logistikk og overvåkning.
Sensorer i nettet skal gi inntekter
Parallelt med at AT&T bygger ut sitt eget 5G-nett, vil selskapet bygge ut Firstnet, som det amerikanske nødnettet heter. Samtidig vil selskapet bruke Firstnet-engasjementet til å bygge relasjoner til blålysetatene, og bruke disse som en innfallsport til ytterligere avtaler med det offentlige. Her ser selskapet blant annet for seg tjenester knyttet til offentlig infrastruktur, smarte byer og trafikkavvikling gjennom sensorer som kan utplasseres i forbindelse med nettverksutbyggingen.
Det ligger imidlertid hindre i veien for Firstnet. Foreløpig er det flere stater som vegrer seg for å slutte seg til det nye nødnettet på grunn av bekymring for økte kostnader, ikke ulikt debatten i forkant av lanseringen av det norske nødnettet.
De statene som velger å ikke gå for Firstnet-løsningen, vil selv stå ansvarlig for å bygge og drifte sine egne nødnett de neste 25 årene. Statene har frist til 28. desember med å velge om de vil slutte seg til eller stå utenfor.
Annonse
I en høring som ble gjennomført i november kom det fram at delstatene syns de har fått lite informasjon om kostnadene knyttet til nettet, kontra kostnadene knyttet til å bygge selv. Dette gir et tynt beslutningsgrunnlag.
Dyrt å stå utenfor, dyrt å være med
Kjernen i debatten er kostnaden de statene som velger å stå utenfor må betale for tilgang til kjernen og frekvensene i Firstnet. Et straffegebyr kan også komme opp i flere milliarder dollar, noe delstatene mener er en overdreven reaksjon.
Foreløpig har over 30 stater sluttet seg til Firstnet, mens en stor og folkerik stat som California har bedt om tilbud fra alternative leverandører.
Også konkurrerende teleoperatører protesterer mot fremgangsmåten. Rivada Networks, som jobber med et tilbud om å bygge alternative nødnett for flere av «utbryterstatene», mener prosessen bærer preg av manglende transparens.
– Delstatene bør velge å stå utenfor så lenge de ikke får en kontrakt som tydelig regulerer forholdet mellom AT&T og staten, og hvordan AT&T skal bygge ut, drifte og oppgradere nettet, sier Martin O’Malley, som sitter i styret i Rivada Networks, ifølge Urgent Communications.
Annonse
Analytikerne i SNS Research mener markedet for LTE-infrastruktur for nødetater verden over kommer til å overstige 800 millioner dollar bare i inneværende år. Mens myndigheter i gulfstatene og enkeltbyer i flere land allerede har dedikerte nettverk som er oppe og kjører, vil britene kjøpe prioritet i kommersielle EEs 4G-nett.
