Slik skal Telenor endre vår tv-titting

Telenor vil endre måten det norske markedet får servert og ser tv på. Her er planene de neste seks månedene:

Det er måten tv-signaler sendes på som dikterer hvordan vi i dag ser på tv. Med et begrenset antall frekvenser for tv-mastene, må tv-sendinger pakkes som kanaler – samlinger av programmer som fordeles utover døgnet. Dermed må du se innhold når det sendes, ikke når du vil.

Dette er nå på full fart til å løse seg opp. Mange analytikere spår en verden uten tv-kanaler der vi fritt kan velge akkurat hva vi vil se, og når vi vil se det. Tv-brukere i USA og England har lenge hatt brukervennlige systemer for å ta opp tv-sendinger på harddisk – servert både over parabol og bredbånd.

Her i Norge har utviklingen stort sett stått stille. digi.no ba Telenor om en gjennomgang av deres planer og syn på utviklingen. For Telenor blir stadig mektigere i den norske tv-bransjen.

Selskapet eier Canal Digital som serveres både over tv-satellitter og deres eget og andres kabelnett. I tillegg eier Telenor dagens analoge tv-mastnett og ønsker å bygge det digitale. For da lover selskapet å servere tv-innhold over ADSL/telenettet.

Telenor har allerede lansert tilbudet på Svalbard som en test.

    Les også:

Christian Albech, administrerende direktør i Canal Digital, rister på hodet over håpet om at digitale tv-sendinger skal gi en «velge fritt»-verden og får støtte av sin medarbeider, teknisk direktør Terje Storhaug.

– Det er langt frem til en verden der alle kan velge fritt akkurat hva de vil ha. Årsakene til dette er flere, for hver måte å sende tv på har sine begrensninger. Men den kanskje viktigste bremsen er Hollywood og filmbransjen, sier Albech.

Hollywood er vant til å selge sitt ferskeste innhold til enkeltbrukere gjennom kinobilletter. Men hvis Hollywood åpner for premiere over Internett, hvor mange sitter foran storskjermen? Filmbransjen, som er notorisk risikabel, er livredde for å rasere dagens inntektskilde, kinoene og videobutikkene, og vil bruke tid på å legge nye strategier for prising og for når innhold skal bli tilgjengelig gjennom forskjellige kanaler.

Men nå planlegger Telenor to store digital-tv-satsninger i løpet av høsten og tidlig neste år. Den ene er en stor-satsning på tv-dekodere med innebygde harddisker, såkalt Personal Video Recorder (PVR).

Telenor skal lansere sin første PVR-mottaker tilpasset sitt satellittilbud, trolig i september og så en ny versjon til neste år. Versjon 1 vil kunne pause tv-sendinger og ta opp tv-sendinger. Dette kan man enten gjøre direkte eller velge fremtidige sendinger den elektroniske programguiden serverer.

Enkelte kunder har allerede kjøpt en PVR av «versjon 1» typen på eget initiativ, men først nå skal Telenor begynne å ta i bruk mulighetene og servere betal-innhold gjennom systemet. En PVR-boks med Ethernet-plugg vil etter hvert også kunne kobles til tele/ADSL-nettet når Telenor lanserer dette tidlig til neste år. Da har Telenor lovet å lansere tv over bredbånd.

Versjon 2 av boksen som Telenor kommer med tidlig til neste år vil gi såkalt «near video on demand».

– Med harddisk-opptak kan du tilby virtuell VOD, noe som altså minner om fritt valg, men utvalget er begrenset, forklarer Albech. Årsaken er at satellittene til Telenor har en stor båndbredde, men det er ikke plass nok til å gi alle fritt valg til hva de vil se.

Telenor planlegger derfor en tjeneste der man laster ned de mest populære filmene og andre tilbudene om natten og på dagtid, når det er ledig kapasitet. Til sammen disponerer Telenor en kapasitet på nesten en gigabit i sekundet ned fra sine satellitter, forteller Storhaug.

Albech skisserer at kundene til enhver tid vil kunne se på 20 populære filmer som altså allerede er lastet ned. Det kan selvfølgelige også være tv-serier, enten tidligere episoder av Frustrerte Fruer eller tv-serier som ikke går i Norge. Dette er et tilbud som kommer i tillegg til dagens tv- og filmkanaler og som Telenor kan øke omsetningen med.

Selv om bredbåndsnettet i utgangspunktet ikke kan konkurrere med satellitt når det gjelder kapasitet, forteller Albech at heller ikke Telenors ADSL-baserte tilbud til neste år eller i nær fremtid vil gi fritt valg av tv-kanaler.

Etter hvert spår Albech en rekke forskjellige løsninger. Et av dem er SOD – subscription on demand – altså at du abonnerer på en viss type innhold eller en serie som ikke sendes på vanlige kanaler. Det er dette Albech mener ligger nærmest i tid for bransjen og Telenor.

Telenor og bransjen må også finne ut av fornuftige prismodeller.

– Hvordan skal man la prisene endre seg etter hvert som innholdet blir eldre? Vil folk betale for å se en gang eller se flere ganger? En annen mulighet er abonnement på en hel serie eller «se på og brenn DVD etterpå», påpeker Storhaug overfor digi.no.

Mange har også påpekt muligheten for prisdifferensiert premiere. Jo lenge du venter, jo billigere blir det.

Albech og Storhaug er derfor forsiktige med konkrete datoer og eksakt definerte tjenester, men utviklingen er klar: Som IKT-selskap og tv-bransjeaktør er det Telenor som nå vil drive mye av endringene i det norske tv-markedet gjennom både nye distribusjonskanaler og nye former å selge innhold.

Til toppen