NORSAR var koblet til ARPANET via en satellittforbindelse. Her et utsnitt fra oversikten over ARPANET i juli 1977.
NORSAR var koblet til ARPANET via en satellittforbindelse. Her et utsnitt fra oversikten over ARPANET i juli 1977. (Bilde: Heart, F., McKenzie, A., McQuillian, J., and Walden, D., ARPANET Completion Report, Bolt, Beranek and Newman, Burlington, MA, January 4, 1978.)

Arpanet

Slik vokste «internett» fram til Norge kom med

For de fleste oppfattes nok internett som noe som oppstod på midten av 1990-tallet. Men historien, også den norske, er langt eldre. Forgjengeren til internett, ARPANET, ble etablert allerede i USA i 1968.

I 1973 ble NORSAR (Norwegian Seismic Array) koblet til ARPANET som første utenlandske node. Dette skjedde delvis ved at en eksisterende satellittforbindelse mellom NORSAR og Seismic Data Analysis Center (SDAC-IMP) i Virginia, USA, ble utvidet fra 2,4 kilobit per sekund til hele 9,6 kilobit per sekund.

Umiddelbart etter ble forbindelsen viderekoblet med samme kapasitet, men via kabel, til University College London. Dette skal ha vært de eneste ikke-amerikanske nodene i nettverket fram til 1980. 

En virkelig grundig gjennomgang av internetts barndom finner du her, fortalt av en av de norske hovedpersonene, Pål Spilling.

Twitter-mimring

Nylig postet twitterbrukeren David Newbury et bilde av et gammelt diagram over ARPANET som han hadde fått av sin far. Diagrammet viser samtlige noder som fantes i nettverket i mai 1973. Dette var like før NORSAR ble koblet til. Tvitringen har også blitt omtalt av teknologiavisen Motherboard.

 

Tvitringen førte til at også en flere andre twitterbrukere fant fram til lignende, historiske oversikter over forløperen til internett, fra den gang det var mulig å lage en slik oversikt på et enkelt ark. Nedenfor har vi forsøkt å presentere disse i kronologisk rekkefølge, ispedd noen oversikter vi har funnet selv. 

De fire opprinnelige nodene i ARPANET var University of California, Los Angeles (UCLA), Stanford Research Institute (SRI), University of California, Santa Barbara (UCSB) og University of Utah. 

En av datamaskinene som ble koblet til, den ved UCLA, vises nedenfor. 

Den neste oversikten er fra juni 1970. Her har også noen noder på østkysten blitt lagt til.

ARPANET i juni 1970.
ARPANET i juni 1970. Foto: Heart, F., McKenzie, A., McQuillian, J., and Walden, D., ARPANET Completion Report, Bolt, Beranek and Newman, Burlington, MA, January 4, 1978.

Knapt to år senere bestod ARPANET av over 20 noder.

ARPANET i mars 1972.
ARPANET i mars 1972. Foto: Heart, F., McKenzie, A., McQuillian, J., and Walden, D., ARPANET Completion Report, Bolt, Beranek and Newman, Burlington, MA, January 4, 1978.

Så har turen kommet til NORSAR og Norge. Sikk-sakk-linjene forteller at forbindelsene er satellittbaserte.

Vi kunne har stoppet her, siden vi nå har kommet til den norske tilkoblingen. Men utvidelsene fortsatte jo.

Vi avslutter med oversikten nedenfor, som er litt annerledes. Her opplyses det om verts- eller IMP-navnene (Interface Message Processors) ved de forskjellige nodene. De to nodene ved NORSAR er oppgitt som 360/40. Dette er to IBM stormaskiner av typen System/360 Model 40.

ARPANET i mars 1977.
ARPANET i mars 1977. Foto: Heart, F., McKenzie, A., McQuillian, J., and Walden, D., ARPANET Completion Report, Bolt, Beranek and Newman, Burlington, MA, January 4, 1978.

Les også: Slik fikk Yngvar Lundh Norge på nett

Nyhet! 50% mer innhold i Digi Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)
Til toppen