Jeg burde selvfølgelig visst bedre.
Jeg er ikke akkurat på toppen av min fysiske formkurve lenger, og begynner å nærme meg den alderen hvor jeg burde tenke litt på hjertet mitt. Faktisk så tåler jeg en god del opphisselse - av det hyggelige slaget. Men når provokasjonene hagler så tett som dette, kjenner jeg blodtrykket nærme seg den allerede ribbe-og-akkevitt-nedsatte faregrensen.
Eller hva sier du om uttrykk som "fjesing", "vev-mester", "lenkeråte" og "flytende lyd"? Er det begreper du, som nettprofesjonell, benytter i dagligtalen din?
Nei? Ikke jeg heller!
Til informasjon så er en "vev-mester" en webmaster, "lenkeråte" skal brukes om døde linker, og "flytende lyd" er naturligvis streaming audio. Men min personlige favoritt er kanskje "fjesing", som altså skal bety en smiley - eller hvis du foretrekker å si det vitenskapelig: Et emotikon. Altså en :-)
Andre gode (???) forslag fra Språkrådets side er "flambering" om flaming, "nettnav" om hub og "OSS" om FAQ (OSS står for Ofte Stilte Spørsmål). Mer orker jeg ikke å liste opp. Du kan lese selv her.
Og jada, jeg vet det er godt ment. Jeg vet at det er forsøk på å skape nye, norske ord der slike ikke finnes fra før. Jeg beundrer på sett og vis islendingene, som har klart å skape seg et høyst levende og fargerikt språk etter samme oppskrift. Og jeg kan til og med gå så langt som til å sette pris på at en del av disse språkblomstene er dyrket fram med en god porsjon humor og tongue-in-cheek. (Eller burde jeg kalle det "tungen-i-kinnet"?)
Men - og dette er et vesentlig men: Jeg har tre helt sentrale innvendinger:
For det første synes jeg hele ønsket om et "rent" norsk språk er mer enn en liten smule suspekt. Hvor går egentlig grensen mellom språklig renhet og etnisk renhet, som ideal? Er det bare hvite nordmenn med lusekofte og østerdalsdialekt som skal få ytre seg her i landet?
For det andre er norsk, som alle andre levende språk, en dynamisk organisme i stadig forandring. Lånord vil alltid komme til, og har alltid gjort det. Slike ord assimileres og tilpasses gjennom faktisk daglig bruk - ikke gjennom offentlig regulering ovenfra.
Og for det tredje - og kanskje viktigst - så virker det som om Språkrådet elegant har hoppet bukk over det som tross alt er språkets fundamentale funksjon: Å kommunisere!
Kommunikasjon krever felles forståelse. Og hvordan pokker skal jeg vite at det er "frames" du mener, hvis ordet du bruker er "rammer"? - Mener du ramme, som i border-attributt til IMG-taggen? Mener du avtalerammer, som i vilkår? Mener du økonomiske rammer, som i budsjett? Eller har du rett og slett tenkt å ta en utskrift og sette den i glass og ramme?
- Ingen av delene, sier du? Men hvis det er frames du mener, så kall det rett og slett "frames", da, for svingende!
På godt norsk heter dette å "kalle en spade for en spade". Og det forbauser meg at Norsk Språkråd ikke har skjønt akkurat dét!
Debatten har rast før i digitodays spalter:
It's æmeising vøtt æ bunsj of æshols vån kæn faind on de web
Dataspråkregler i Janteloven
Som man "shouter i wood'n" får man svar
Ikke fått med seg poenget
Bill Port i Veslemyk og andre frustrasjoner
Om Bill Port og andre frustrasjoner
Jeg elsker normænd - i er simpelthen så underholdende
Det staves BÅDE Internet(t) og internett
Send e-post, folkens, ikke e-mail
Og da kan en jo saktens spørre... |