Smarte hjem forsinket, ikke gravlagt

Etter to år skal Telenor rive sitt fremtidshus. Drømmen om nye ben å stå på er i beste fall utsatt. Her er hvorfor:

Telenor og en rekke andre store selskaper rundt i verden startet under dotcom-bølgen forskningsprosjekter på intelligente/smarte hjem. Det var her den berømte konvergensen skulle skje - IKT-bransjens største fusjon mellom AOL og Time Warner ble gjennomført fordi man håpet å koble telenettet til TV-apparatet og stereoanlegget i stua.

Her er en tegning hvordan Fremtidshuset fungerer, hentet fra huset hjemmeside.

    Les også:

Slik har det ikke blitt. Nå river Telenor sitt lekre fremtidshus, bygget ved siden av hovedkvarteret på Fornebu. digi.no tok derfor kontakt med Telenor og spurte hva konklusjonene etter to års drift er. Hvilke nye tjenester vurderer Telenor å lansere?

Alle svar er ikke klare - forskningssjef Per Malm forteller at han i disse dager skriver på sluttrapporten for fremtidshuset. Men Malms hovedkonklusjon er at drømmen om smarte hjem slett ikke er avlyst, den er bare utsatt på ubestemt tid. Han mener likevel Telenor har fått mye ut av prosjektet.

- Vi har brukt rundt fire millioner kroner på huset, noe vi har fått igjen fordi vi har testet og lært mye. Huset har også gitt oss en viktig PR-effekt, mener han.

Malm innrømmer at husets kanskje viktigste effekt er at forsøksresultatene der har spart Telenor fra å kaste seg inn i dyre lanseringer som ville ha feilet.

Det er ikke IBMs europeiske leder for smarte hjem, Ralf Baral, enig i. digi.no intervjuet ham i juni i Zürich der han la frem IBMs tilbud til teleselskaper som Telenor.

- Selskaper som Telenor, lever i dag av å selge fastlinjer til folk, men her vil prisene bare falle. Skal Telenor videreutvikle seg og få flere ben å stå på, må de starte salget av smarthjem-tjenester til alle sine kunder, sa Baral til digi.no.

IBMs modell forutsetter at selskaper som Telenor plasserer ut smarte hussentraler i private hjem, trolig kraftig subsidiert. Dette vil la Telenor selge tyverialarmer, bredbånd, video-over-internett og andre tjenester.

- Dette er modellen til de store IT-selskapene. Vi mener den tekniske utviklingen har gått videre, sier Malm.

Malm deler opp tjenestene Telenor og mange andre har arbeidet med i to grupper: media over bredbånd og styring av hjemmet. Det siste er tjenester som strømsparing, tyverialarm og andre apparater.

Han trekker frem noen av Telenors konklusjoner fra fremtidshus-prosjektet, som understreker hvor vanskelig det har vært for hele IKT-bransjen å forutse utviklingen.

- Bransjen trodde på en sentral mediaserver-boks som både PC-en, stereoanlegget og TV-en skulle hente innhold fra. Men utviklingen på lagring og datakraft har gått ekstremt fort og behov for å sentralisere og spare penger er lite. Vi ser både at PC-en og en ny generasjon TV-bokser med harddisker kjemper om å bli mediasentralen i fremtidens hjem.

- Drømmen for noen år siden var å utstyre et hus med en felles sentral og ethernet-kabler til alle enheter. Vi tror ikke lenger bare på Ethernet, vi ser at folk trenger å blande WLAN, mobilnett, Bluetooth og Ethernet. Kabling er svært dyrt, vi ser blant annet at GPRS-modem vil være interessant for å styre eller sende ut data, for eksempel for å styre strømforbruk.

Etter hvert ser det ut som mobilen kan bli fjernkontrollen til veldig mye.

- Telenor Forsking og Utvikling tror ikke lenger at folk ønsker å fjernstyre vaskemaskiner og kjøleskap. Dette er bokser folk bare skal ha til å virke, mener Malm.

- Mye av energisparingen og andre elementer er for dyrt for bruk i eksisterende hus. De blir forbeholdt store bedrifter eller nybygg, påpeker Malm.

Telenor er ikke ferdig med å vurdere hvilken rolle de skal ha i smarthus-markedet. Selskapet vurderer både om man skal bli en leverandør til kundene selv eller bare legge sine systemer til rette for andre leverandører som skal selge tjenester og systemer.

Til toppen