Et regnestykke skal fortelle at mobilselskapene har 2000 ganger mer i fortjeneste på en tekstmelding enn en vanlig mobilsamtale. I kjølvannet av dette regnestykket kommer påstander om at tekstmeldinger skal være så jævl... dyrt. Dette er forøvrig ikke nye påstander. Lenge har mange sagt at tekstmeldinger er dyrt.
Dette kan da bare ikke stemme. For hvis tekstmeldinger var så dyrt, hvordan kan Telenor Mobil og NetCom da distribuere over en milliard tekstmeldinger i år?
Og hvis varen er for dyr, blir det da solgt noe av den?
Jeg vil tvert imot si at tekstmeldinger er billig, faktisk så billig at en hel ungdomsgenerasjon har tatt i bruk denne formen for kommunikasjon. 90 prosent av alle tekstmeldinger, som er mer enn 100 millioner i måneden, sendes av tenåringer, der så mange som 90 prosent eier en egen mobiltelefon.
I denne aldersgruppen er det svært stor betalingsvilje for de rette produktene. Og uansett hvem som betaler for tekstmeldingene, podene selv eller deres foreldre, så blir tekstmeldingene betalt fordi de i hovedsak sendes fra telefoner med forskuddsbetalt kontantkort.
Bruken av tekstmeldinger eksploderer. Jeg synes fremdeles ikke det høres ut som er produkt som er dyrt.
Det hele startet i 1998 da de to mobiloperatørene, NetCom var riktignok først ute, valgte å tilby tekstmeldinger til sine kontantkortkunder som de oppdaget i stor grad bestod av tenåringer. Allerede i oktober 1998 var Telenor oppe i 10 millioner meldinger i løpet av en uke. Interressen tok alle på senga. I telebransjen kaller en slike tjenester for "brukerdefinerte tjenester". Slike tjenester er gull verdt.
Men enda viktigere er det at SMS-brukerne i stor grad er fremtidens kunder. Fremtidens voksne.
- Ungdommen er rappfingret og gale etter å sende meldinger til hverandre, konstaterte mobilsjef i Telenor, Stig Herbern høsten 1998. Siden da har bruken bare økt sterkt.
Høres dette ut som et dyrt produkt?
| Er det første gang for deg? |
| SMS - Short message Service
Du trenger 160 tegn. Hver tast på mobiltelefonen representerer også bokstavene som står under tallet. Et ekstra trykk bringer fram den neste bokstaven. Dette er Nintendo-generasjonens lekegrind, så fortvil ikke. Bruk den tiden du trenger. Du er snart i mål. Husk å bytte ut de ur-norske og lite internasjonale bokstavene æ, ø og å. Tast, tast, tast, biiiip. Så har du hele meldingen klar. |
