Snart kan det bli rådyrt å lyve i reklamen

"Glemmer" teleselskapet å oppgi hele prisen på bredbåndstilbudet, kan det koste dem dyrt. I hvert fall hvis forbrukerombud Bjørn Erik Thon får det som han vil.

Professor Kai Krüger ved Universitetet i Bergen la i fjor sommer frem en rapport om "Reklamens bindende virkning" etter oppdrag fra Nordisk Ministerrråd.

Seksjonssjef Bente Øverli i Forbrukerombudet opplyser at ombudet i kjølvannet av denne rapporten fulgte opp temaet om selgerens bindinger til reklamebudskapene som formidles.

Det innebærer for eksempel at Telenor, i forbindelse med sin siste kampanje for bredbåndsforbindelse som startet før jul ("ADSL til 99 kroner"), måtte ha godtatt at kundene kun betalte etableringsprisen på 99 kroner - og ikke månedsavgiften på 450-750 kroner.

Forbrukerombudet har nemlig reagert på at dette ikke kommer klart frem i avisannonser og på nettet.

Det kan i fremtiden bli svært dyrt for alle norske annonsører å ikke oppgi nøyaktig hvilke elementer som ligger i det de selger.

- Det jobbes intenst på dette området nå. Dette er et felt som absolutt vil komme til å styrke forbrukernes vern, sier Øverli og understreker at dette teamet har en klar forbindelse med Forbrukerrådets område.

Mens ombudet er satt til å forvalte og overvåke at Markedsføringsloven holdes i hevd, er Forbrukerrådet en interesseorganisasjon som skal gi forbrukerne informasjon om sine rettigheter.

Blant annet overvåker rådet at selgere overholder kjøpsloven, hvor en kjøper har mulighet til å påpeke mangler ved tjenester og og bristende forutsetninger ved kjøp av en vare. Forbrukerombudet er på sin side mer opptatt av prosessen før man kommer til kontantkjøp av billigere varer eller undertegnelse av en eventuell kjøpskontrakt.

Ombudet er svært aktiv med å påpeke overtramp som villedende reklame og foretar henvendelser til annonsørene for å få dem til å rette opp forholdene. Det har også skjedd i forbindelse med Telenor ADSL-kampanjen hvor annonsøren har fått to brev. I enkelte tilfeller driver ombudet det så langt at annonsøren blir ilagt forelegg i hundretusenkronersklassen for å ha brutt lovverket. Da blir tvisten ofte løst i en annen instans, som kalles Markedsrådet. Det rådet tar stilling til om ombudets avgjørelse skal opprettholdes, eller forkastes.

Hvis reklamen skulle få en lovfestet bindende virkning i Norge, vil annonsørene bli tvunget til mye større nøyaktighet i utformingen av budskapene. Resultatet kan bli mer kompliserte kommersielle budskap. I tillegg kan Forbrukerrådet få mindre å gjøre, fordi forbrukerne kan kreve "bordet fanger"-prinsippet overfor selger.

Foreløpig er dette arbeidet helt i startfasen. Mens ombudet håper og regner med at det vil komme endringer inn i det norske lovverket om ikke altfor lenge, jobber Barne- og familiedepartementet (som også kan kalles Forbrukerdepartementet) med hvordan de skal foreta en større og mer gjennomgående revisjon av Markedsføringsloven.

Avdelingsdirektør Hilde Merete Berg i departementet sier til digi.no at de har mottatt rapporten som Krüger har utredet og mener at den vil bidra som en liten del av det utredningsarbeidet de nå står foran.

- Dette er et innspill fra Forbrukerombudet som vi vil ta videre. Jeg kan ikke si noe spesielt om tidsplanen eller hvordan vi legger opp dette. Vi er akkurat i startgropen på revisjonsarbeidet vårt, sier hun og mener det er på tide at loven ikke bare flikkes på, men blir helhetlig vurdert. Ikke minst gjelder det forbrukerrettet problematikk og tema som reklame mot barn og unge.

Til toppen