Snart kan euro-sedler sladre om hva du bruker dem til

Euro'en kan snart bli utstyrt med miniatyriserte radiosendere som forteller hvor, når og hva de brukes til. Personvernaktivister steiler.

Kontanter kan snart miste sin anonymitet hvis lekkasjer om et hysj-hysj-prosjekt den europeiske sentralbanken har på gang er riktige. Wired News har snappet opp rykter om at Den Europeiske Sentralbanken er i ferd med å sluttføre en avtale med Hitachi om å merke euro med såkalte RFID-brikker (Radio Frequency IDentification).

Ryktene har versert helt siden EEtimes først publiserte dem to uker før 1.1.2002, da euroen ble innført i de 12 landene som i dag bruker den.

En RFID består av en radiosender og en databrikke. Teknologien har vært i bruk som en erstatning for strekkoder siden 1980-tallet. I det siste har teknologien fått anvendelser som gjør personvernere nervøse. Store matvarekjeder og kleskjeder har snakket om å implementere teknologien for å redusere tyveri og spore og analysere bruken av produktene.

Euro-bankens planer om å implementere RFID-er i kontanter er det mest kontroversielle, og er omgitt av en mur av taushet. Prosjektet skal angivelig ha en deadline i 2005.

Hvis brikkene implementeres i euro'en, kan det muliggjøre sporing av når og hvor transaksjoner finner sted. Det vil gjøre det vanskeligere å forfalske sedlene, samtidig som det vil vanskeliggjøre hvitvasking av penger.

Men personvernere frykter at det kan bli brukt til andre ting. Terrorfrykt og konflikter gjør at politi og sikkerhetsorganisasjoner lett kan fristes til å bruke teknologien til å spore og analysere kjøpsmønstre, eksempelvis i etniske grupperinger i samfunnet hvor man erfaringsmessig vet at terrorister springer ut fra.

Dersom RFID innføres i euro, er det begynnelsen på slutten for det eneste gjenværende virkelig anonyme betalingsmiddel, kontanter. Reisesjekker, kredittkort og bankkort kan spores, kontanter har vært velsignet anonyme, både for de som kjøper tjenester sjefer og koner helst ikke skal vite om og de som har direkte kriminelle hensikter.

Andre ser for seg andre varianter av misbruk og overvåkning. Katherine Albrecht, som leder CASPIAN (Consumers Against Supermarket Privacy Invasion and Numbering) skisserer for Wired et scenario hvor "det er mulig å spore alle kontanter utstedt til et individ og gjøre dem verdiløse med tastetrykk".

Tekniske eksperter tviler på om teknisk gjørlig i dag. Sedlene er bare 80 mikron tykke, mens brikkene krever 100 mikron. Glemte sedler i bukselommer i vaskemaskinen er heller ikke særlig halvledervennlig, påpekes det.

Til toppen