Snever juridisk helgardering

Dommerens kjennelse bærer preg av snever juridisk helgardering for å få avgjort saken og avverge en anke.

Formelt sett var dommer Collen Kollar-Kotellys kjennelse i Microsoft-saken en betinget tilslutning til forliket mellom Microsoft og USAs justisdepartement, og en ganske solid avvisning av de ni delstatenes utvidede søksmål, med noen få unntak.

Les også

Dommeren advarer Microsoft at forliksbetingelsene må etterkommes til siste bokstav. "Retten vil holde Microsofts styre, særlig de som har avgitt vitnemål i retten, ansvarlige for å implementere hvert av de nevnte tiltakene," heter det blant annet. Microsoft må peke ut en komite bestående av medlemmer av selskapets styre, med spesielt ansvar for å overvåke at den løpende forretningsdriften holder seg til vilkårene i forliket. Selskapet advares spesielt mot å prøve seg på represalier mot for eksempel PC-leverandører som ønsker å gå nye veier.

Kjennelsen tar delvis hensyn til delstatenes syn ved å skjerpe forliksbestemmelsene som gjelder forhåndslastede oppstartsekvenser for Windows i nye PC-er, og forholdet mellom Microsoft og PC-leverandørene. Andre skjerpinger i tråd med delstatenes innvendinger mot forliket er at Microsoft må gi konkurrentene større innsyn i hvordan Windows-klienten håndterer serversystemer.

Når det gjelder begrensninger av Microsofts muligheter til å gå inn i nye markeder, er det praktisk talt ingen endringer i forhold til det opprinnelige forliket.

Ellers får delstatenes utvidede søksmål hard medfart. Dommeren mener at mange av deres anklager går utenom rammene for saken som ble reist i mai 1998. Ifølge kjennelsen går mange av delstatenes foreslåtte straffetiltak mot Microsoft i virkeligheten ut på å manipulere markedet til fordel for konkurrenter som Sun, Apple og Red Hat.

Delstatene har dessuten basert sine forslag på feilaktige tolkninger av lovverket og av hensikten med høringene som ble gjennomført i våres. Kjennelsen sier klart fra at det ikke kan gjennomføres straffetiltak for forhold der Microsoft ikke er funnet skyldig. Denne kritikken retter seg mot et viktig prinsipp for delstatene, som ønsket tiltak rettet mot framtiden, og ikke bare forhold fra mange år tilbake. Dette var bakgrunnen for deres forslag om større tilgang for konkurrentene til Microsofts kildekode, om en egen Windows-versjon strippet for applikasjoner som nettleser og multimediaspiller, og for full publisering av kildekoden til Microsofts nettleser Internet Explorer.

Denne delen av kjennelsen vekker gjenklang hos jurister som har kritisert justisdepartementets søksmål fra 1998, fordi den ble delvis utløst av lobbyvirksomhet fra blant andre daværende Netscape-sjef Jim Barksdale. Dette var i Bill Clintons presidenttid. Som følge av søksmålet gikk Microsoft ut med støtte til republikanernes kandidat George W. Bush ved presidentvalget i november 2000.

På den andre siden er det store deler av bransjen som stiller seg uforstående til at antitrustsaker på et område i så rask utvikling, så til de grader avgjøres på premissene definert av en fjern fortid.

Sun får sitt pass uttrykkelig påskrevet i kjennelsen. Dommeren skriver at klagen over at Microsofts Java virtuelle maskin ikke er kompatibel, ikke har noe med saken å gjøre, og at Suns vitnemål var et plumpt forsøk på å utnytte saken til å fremme Suns egen teknologi.

Til toppen