Overklokking av Intels prosessorer har man kunne gjøre ved at man på hovedkortet øker systemets busshastighet eller frekvensmultiplikator. Multiplikatoren tar utgangspunkt i busshastigheten og multipliserer denne opp den endelige hastigheten prosessoren skal arbeide med.
Årsaken til at man kan kjøre opp hastigheten på "trege" prosessorer, er at alle prosessorer i utgangspunktet blir laget for å kunne kjøre på den høyeste hastigheten som er mulig for den type prosessor på det tidspunktet den blir produsert. En Pentium MMX 166 MHz prosessor blir altså i dag laget for å kunne kjøre med en klokkehastighet på 233 MHz.
Det er to ting som avgjør hvilken klokkehastighet en prosessor blir merket med.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det første punktet er testing. Selv om produksjonsprosessene for prosessorer blir bedre og bedre, er de ikke feilfrie. Jo høyere klokkehastighet en prosessor jobber under, desto mer kreves det av prosessoren. Alle prosessorene blir først testet for å se om de klarer den høyeste hastigheten. Hvis dette er tilfelle, blir de merket for dette.
Hvis prosessoren derimot ikke fungerer bra under maksimal belastning, senker produsenten gradvis hastigheten inntil prosessoren fungerer som den skal. Deretter blir prosessoren merket for dette og til slutt solgt.
Det andre punktet er etterspørsel. Hvis det er liten etterspørsel etter de raskeste versjonene av en prosessor, kan det skje at det blir produsert for mange av de raske brikkene. For å unngå å bli sittende igjen med et lager av disse, merker produsenten dem med en lavere klokkehastighet og selger dem da også til en lavere pris. Så lenge det er etterspørsel etter prosessorene som har lavere hastighet enn toppmodellen, unngår man problemet med overskuddslagre.
Trolig er 90 prosent av alle prosessorene Intel lager i stand til å kjøre med den maksimale klokkehastigheten, noe som betyr at Intel stort sett bare lager Pentium MMX 233 MHz og Pentium II 300 MHz CPU-er.
Begge årsakene kan utnyttes av en bruker som ønsker å overklokke prosessoren sin. Ved testing må det alltid legges inn en viss sikkerhetsmargin. Hvor stor denne er, kan variere, men ofte kan man ihvertfall øke hastigheten med ett trinn, før eksempel fra 200 til 233 MHz. Stort sett vil man kunne merke om ting går galt ganske fort, enten ved at maskinen oppfører seg rart, eller ved at prosessoren blir veldig varm. Da bør man snarest stille hastigheten ned igjen, for prosessoren kan ta skade, ikke minst av den høye temperaturen. Men stort sett går det bra, bare man har tilstrekkelig kjøling. Det finnes en rekke Pentium II 266 baserte PC-er som uten problemer kjører ved 337,5 MHz (4,5 x 75 MHz).
Intel har selvsagt vært klar over denne virksomheten i lengre tid og har nå bestemt seg for å gjøre noe med dette. Derfor har selskapet i den senere tid på sine Pentium MMX og Pentium II modeller fjernet muligheten for overklokking. Dette har Intel gjort ved å ikke koble til den eller de pinnene som kreves for å få høyere klokkehastighet en det prosessoren selges for.
Dette kunne vært risikabelt for Intel, og nettopp dét er årsaken til at dette med unntak av ett tilfelle (Pentium 133 SY022) ikke har blitt gjort tidligere. Saken er den at prosessorene ikke kan testes skikkelig før de er blitt kapslet inn, noe som også betyr etter at pinnene er tilkoblet. Hvis feilprosenten for prosessorene er for høy, slik at produksjonen av de raskeste brikkene blir liten, vil man risikere å selge godt fungerende høyhastighetsprosessorer til en lavere pris enn man egentlig kunne ha krevd. I tillegg ville man ikke kunne dekke etterspørselen etter de raskeste prosessorene.
Nå er derimot feilprosenten blitt så lav at nesten alle prosessorene fungerer perfekt ved den maksimale hastigheten for prosessorserien. Bedriften produserer derfor nok høyhastighetsversjoner av prosessorene slik at etterspørsel etter disse er mer enn dekket.
Det er fortsatt etterspørsel etter de mindre raske utgavene av prosessorene. Intel kan derfor trygt avsette en del av de feilfrie prosessorene til denne delen av markedet. For å unngå at brukerne sniker seg til å bruke en billig, overklokket prosessor istedenfor å kjøpe en raskere, men også dyrere prosessor, har altså Intel nå gått til det skritt å fjerne muligheten for overklokking.
Hva så med de andre produsentene?
Cyrix selger sine 6x86MX brikker ganske tett opp til hva de kan klare. Det er derfor sjelden at prosessoren vil fungere bra ved overklokking. Dette gjelder også innenfor de variantene som har samme navn, men noe forskjellig klokkehastighet. Et eksempel på dette er PR200 som finnes i 2 x 75 MHz og 2,5 x 66 MHz utgaver. Den førstnevnte kan normalt ikke overklokkes til den 2,5 x 66 MHz, noe som ville gjort den en smule raskere.
AMD K6 ser derfor ut til å være siste mulighet. Her er det fritt frem å overklokke på hvilken måte du måtte ønske, ihvertfall ett trinn. Problemet med K6 er at det er så lett å endre innskriften oppå prosessoren. Hvem som helst kan med litt fingerferdighet endre innskriften og merke prosessoren med en klokkehastighet som er høyere enn prosessoren egentlig skulle ha blitt solgt som. Dette er også årsaken til de fleste rapporter om K6 200 prosessorer som ikke lar seg overklokke, faktisk er K6 166 versjoner hvor innskriften er blitt endret.
