Jeg har nettopp lest artikkelen av Nina Furu, tydeligvis en kapasitet på det datatekniske. Imidlertid har jeg noen kommentarer til synspunktene hennes på språklige forhold.
Sitat:
"For det første synes jeg hele ønsket om et "rent" norsk språk er mer enn en liten smule suspekt. Hvor går egentlig grensen mellom språklig renhet og etnisk renhet, som ideal? Er det bare hvite nordmenn med lusekofte og østerdalsdialekt som skal få ytre seg her i landet?"
Kommentar:
Selvfølgelig blir verden et bedre sted å være dersom alle snakker dårlig engelsk.
Sitat:
"For det andre er norsk, som alle andre levende språk, en dynamisk organisme i stadig forandring. "
Kommentar:
Riktig påstand, men hun ser ut til å undervurdere det faktum at norsk er et språk som ikke bare er rikt på ord og uttrykk, men som i høyeste grad har en rekke ordlagingselementer med en iboende evne til nyskaping når behov for nye ord og uttrykk oppstår. Dynamikk kjennetegnes ikke bare ved adosjon av ord fra andre språk. Flere av de orda som tydeligvis er fullstendig ukjente for skribenten, er i hyppig bruk på andre sektorer i samfunnet, dvs. utenfor IT-bransjen. Et ord som lenkeråte er ingen støvsamler, men et ord som blir brukt og forstått. Et ord som nettskredder volder vel såpass store problemer at det vil være nytteløst å prøve å forklare hva det betyr?
Sitat:
"Kommunikasjon krever felles forståelse. Og hvordan pokker skal jeg vite at det er "frames" du mener, hvis ordet du bruker er "rammer"? - Mener du ramme, som i border-attributt til IMG-taggen? Mener du avtalerammer, som i vilkår? Mener du økonomiske rammer, som i budsjett? Eller har du rett og slett tenkt å ta en utskrift og sette den i glass og ramme?"
Kommentar:
Dersom dette er et problem for skribenten, sier det mest om hennes kommunikative kompetanse. Slike banale vanskeligheter kan umulig oppstå.
Med hilsen Geir Johansen,
språklærer (tysk, engelsk og norsk)
