E-TJENESTEN

IKT-Norge tror digitalt grenseforsvar blir innført

Stadig mer aggressiv etterretningsvirksomhet mot Norge, viser ny rapport.

Sjef  for Etterrettningstjenesten Morten Haga Lunde fremmlegger resultatene fra rapporten «Fokus» mandag morgen.
Sjef for Etterrettningstjenesten Morten Haga Lunde fremmlegger resultatene fra rapporten «Fokus» mandag morgen. Foto: orbjørn Kjosvold / Forsvaret
6. feb. 2017 - 13:57

– Truslene i det digitale rommet mot politiske, militære og økonomiske mål i Norge er økende. Vi kan forvente omfattende etterretningsoperasjoner mot Norge i året som kommer.

Det skriver generalløytnant Morten Haga Lunde i Etterretningstjenestens (E-tjenesten) i rapporten «Fokus» som ble lagt frem mandag.

Lunde fortsetter:

– Russland gjennomførte omfattende digitale operasjoner for å påvirke valgkampen i USA, og vi kan ikke se bort fra at fremmede makter også kan forsøke å påvirke valget på ulike måter her i Norge.

Trusselen Russland og Kina

Ifølge E-tjenesten kommer de mest alvorlige truslene mot digital, norsk infrastruktur i all hovedsak fra Russland og Kina. 

Les hele rapporten her

Rapporten konkluderer med at russerne vil fortsette sin offensive etterretningsvirksomhet mot norske mål. 

Det skyldes i all hovedsak økte politiske spenninger mellom Russland og Vesten.

Har fått bedre teknologi

Til stede på fremleggingen var også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Den militære aktivitetene i våre nærområder har økt og den blir mer teknologisk avansert enn tidligere, konstaterte forsvarsministeren.

(artikkelen fortsetter under)

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) var til stede da E-tjenesten la frem rapporten «Fokus». <i>Foto: Kallestad, Gorm</i>
Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) var til stede da E-tjenesten la frem rapporten «Fokus». Foto: Kallestad, Gorm

Fokus-rapporten peker videre på at truslene utenfra driver med en intensiv og systematisk kartlegging av sårbare punkter i kritiske systemer. 

– Russland vil i 2017 videreutvikle konsept for offensive operasjoner mot infrastruktur og kritiske system. I en spent situasjon kan Russland bruke digital sabotasje som virkemiddel for å skape kaos og utøve press, konstateres det i rapporten.

Et komplekst trusselbilde

Selve trusselbildet er komplekst og sammensatt av tre hovedmomenter:

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess
  • Etterretningsvirksomhet – der formålet er å hente lagret, men ellers utilgjengelig informasjon
  • Sabotasje – mot mål som strømleverandører, teleoperatører og banktjenester
  • Påvirkningskraft – der man tar i bruk sosiale medier for å dekreditere lokale styresmakter

E-tjenesten peker blant annet på at innsamling og lagring av data blir et stadig mer sentralt bindeledd i samfunnet.  

(artikkelen fortsetter under)

E-tjensten mener et digitalt grenseforsvar er svaret på det stadig økende trusselbildet fra Russland og Kina. <i>Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret</i>
E-tjensten mener et digitalt grenseforsvar er svaret på det stadig økende trusselbildet fra Russland og Kina. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Russerne sitter på kritisk informasjon om oss

– Basert på Russlands kapasitet og aktiviteter mot vestlige land må vi kunne gå ut ifra at Russland sitter på info de kan bruke direkte eller indirekte til å påvirke politiske prosesser i andre land. Dette er særlig aktuelt i 2017 med en rekke nasjonale valg i Europa, sier Haga Lunde.

Å forstyrre eller ødelegge utvalgte mål med høy økonomisk eller symbolsk verdi er en måte å demonstrere makt på. I en konflikt vil målet være å diskreditere styresmaktene til motstanderen, forvirre innbyggerne og demoralisere militært personell.

Formålet med sabotasjen er dermed ikke ødeleggelsene i seg selv, men det å skremme og tvinge igjennom løsninger på russiske premisser, konkluderes det i rapporten.

Derfor er digital kommunikasjon skadelig

E-tjenesten peker på at vi kommuniserer stadig mer digitalt i Norge. Dette vet utenlandske aktører å utnytte. 

«Eit russisk verkemiddel for påverke vestleg opinion har dei siste to åra vore å manipulere sosiale medium», heter det rapporten. 

Når det kommer til kinesisk aktivitet peker Fokus-rapporten på at de i all hovedsak vil rette seg mot styresmakter, industri og teknologiselskaper. 

(artikkelen fortsetter under)

Vi kommuniserer stadig mer i digitale flater. E-tjenesten tror det gjør oss mer sårbare enn tidligere. Vi blir blant annet påvirket av andre statlige makter, mener de. <i>Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret</i>
Vi kommuniserer stadig mer i digitale flater. E-tjenesten tror det gjør oss mer sårbare enn tidligere. Vi blir blant annet påvirket av andre statlige makter, mener de. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Kina er midt i en teknologireform

Kina er midt inne i et reformarbeid som vil føre til at de får bedre styring og kontroll samtidig som kineserne vil tilegne seg mer avansert teknisk kompetanse. 

Overfor NRK åpner Søreide for at Norge må se etter nye metoder for å beskytte seg mot angrep.

– Teknologisk utvikling går fort. Hvis etterretningstjenesten skal være i stand til å håndtere sine oppdrag må vi også se på om det er nye tekniske løsninger og nye innhentingsmåter som trengs for å finne den informasjonen vi er avhengig av for å kunne forebygge trusler og angrep mot Norge, sier Søreide til NRK.

E-tjenesten: – Vi driver ikke med propaganda

E-tjenesten aviser konsekvent at de driver med propaganda. 

– Tradisjonelt har etterretningstjenesten alltid fulgt stedene der informasjonen går. Når all den kommunikasjonen som tidligere gikk på radio eller lignende, flytter seg inn i det digitale rom, er det viktig for etterretningstjenesten å ha kapasitet til å følge etter, sier Haga Lunde til NRK.

Han understreker dermed E-tjenestens sterke, offentlige ønske fra fredag i forrige uke om å få på plass et digitalt grenseforsvar (DGF). 

Les Marius Jørgenruds kommentar: Lysne-utvalget har feilet i oppgaven sin – det finnes allerede et digitalt grenseforsvar i Norge »

IKT-Norge tror vi får DGF

IKT-Norge mener at norske borgere må innstille seg på at et digitalt grenseforsvar kommer til å bli innført. 

– Dette handler ikke om et ja eller et nei til digitalt grenseforsvar, men om hvilke tiltak som er nødvendig og akseptable, og hvor høy terskelen for iverksetting av tiltak og innsyn i data skal være for myndighetene, sier direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse.

(artikkelen fortsetter under)

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge tror DGF kommer til å bli innført. Det er bare et spørsmål om hvordan. - Vi har selv satt oss i denne situasjonen, mener han. <i>Foto: IKT-Norge</i>
Torgeir Waterhouse i IKT-Norge tror DGF kommer til å bli innført. Det er bare et spørsmål om hvordan. - Vi har selv satt oss i denne situasjonen, mener han. Foto: IKT-Norge

IKT-Norge mener dermed at vi må diskutere hvilke deler av myndighetsapparatet som kan ta i bruk slike tiltak, og til hvilke formål. 

Waterhouse mener riktig avgrensing er helt avgjørende når det kommer til et velfungerende demokrati. 

Waterhouse: – Vi har satt oss i denne situasjonen selv

– Vi ønsker å ha et fritt samfunn, ikke en politistat basert på overdreven overvåking. Regjeringen må sikre tilstrekkelig transparens, tilsyn og kontroll med bruken av disse virkemidlene, sier IKT-Norges direktør for internett og nye medier.

IKT-Norge mener vi har havnet i denne situasjonen fordi beslutningstagere i både offentlig og privat sektor ikke har gjennomført høyst nødvendig tiltak på et tidligere tidspunkt. 

– Beslutningstagere, næringslivsledere, ansatte og innbyggerne mangler bevissthet og kompetanse om farene for hacking og hvordan man forebygger, oppdager og håndterer slike trusler.

– På skolene lærer barna å sende epost, men hører lite om hvilke typer eposter man skal vokte seg for å åpne. Tilsvarende opplæring må gjelde for hele utdanningsløpet, understreker Waterhouse.

Les Marius Jørgenruds kommentar: Lysne-utvalget har feilet i oppgaven sin – det finnes allerede et digitalt grenseforsvar i Norge »

Alarmsentralen på Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (FSKI) på Jørstadmoen i Lillehammer kommune. <i>Foto: Sindre Sørhus</i>
Alarmsentralen på Forsvarets senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (FSKI) på Jørstadmoen i Lillehammer kommune. Foto: Sindre Sørhus
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra