Nærings- og handelsminister Lars Sponheim sier i en pressemelding at e-handel i næringslivet gis høy prioritet og at arbeidet forankres i det rådgivende utvalget for IKT-statistikk og i nært samarbeid med bransjeaktører og ulike departement.
- Dette er en sektor med sterk vekst og og stor betydning både økonomisk og samfunnsmesssig. Vi har forventninger til at et slikt materiale kan bli et viktig bidrag i den videre utviklingen av regjeringens IT-politikk, sier Sponheim i en pressemelding.
Men det forutsetter at leverandørene av disse tallene leverer som forventet; oppdaterte tall som kan sammenlignes med statistikk fra utlandet.
Ifølge pressemeldingen fra Nærings- og handeldepartementet jobber Statistisk Sentralbyrå (SSB) nå med et metodisk opplegg for undersøkelsen. De skal starte datainnsamlingen på slutten av året og trolig kunne publisere de første tallene tidlig neste år.
Administrerende direktør Svein Longva i SSB sier til digi.no at de allerede, gjennom ulike undersøkelser for næringslivet, er i gang med innhenting av relevant informasjon som kan benyttes. Han opplyser at de i dag har fått beskjed om en ekstrabevilgning på ni millioner i forslaget til statsbudsjett som skal benyttes i arbeidet med levering av tall elektronisk fra næringslivet.
- Vi vil bruke midlene til å få tall levert direkte fra datasystemene til de næringsdrivende. Vi er allerede i gang med dette hvor for eksempel allerede halvparten av de næringsdrivende leverer lønnstall direkte til oss. Og i forhold til kommunene jobbes det med overføring elektronisk til staten og oss, sier han.
Det har blitt satt av til sammen 400 millioner kroner i neste års statsbudsjett for å gjøre elektronisk innrapportering og forvaltning enklere. Samarbeidet som Longva nevner mellom Brønnysundregisteret, skatteetaten og SSB har blitt tildelt 85 millioner kroner som skal tilrettelegge dette bedre, ikke minst for mindre gründerbedrifter som synes det er et enormt skjemavelde før man kommer i gang med virksomheten.
- Hvordan blir det med tempoet i leveringen av statistikker. Det hender at dere leverer tall som både er ett og to år gamle?
- Det kommer helt an på hva slags undersøkelser vi gjør. Skal vi undersøke bredt anlagte strukturer eller skal gå i detalj på et område tar det selvfølgelig lengre tid. Men det er også noen undersøkelser vi gjøre særdeles kjapt. For eksempel oversikter av ukentlig eksporttall for laks. Eller oppdaterte tall for vannstanden i kraftmagasiner. Vi sitter aldri på tall vi har, men publiserer dem så fort vi har mulighet til det, sier Longva.
Han sier at i forbindelse med dette arbeidet må de se på hva slags tallmateriale de allerede sitter med og får inn. Samtidig må vi sannsynligvis se på helt nye metoder for å kartlegge både produksjonssiden og brukersiden. Disse områdene blir der hvor noen av de største utfordringene ligger.
Longva er opptatt av at de ikke lager et særnorsk opplegg for disse statistikkene. Noe av vitsen er å kunne sammenligne tall over landegrensene.
- Det er OECD som har ledelsen i det internasjonale arbeidet med e-handel. Dette går på definisjoner og standarder som må være felles og er mulig å sammenligne mellom de ulike land, mener han.
