Forløperen til Forvaltningsnettavtalen var Forvaltningsnettprosjektet og ble etablert i desember 1996 og sluttført tre år senere i desember 1999.
I prosjektets målsetting står det at man vil sette fokus på etablering av en innkjøpsordning for offentlig sektor på tele- og dataområdet.
Det lå hele tiden i kortene at man skulle videreføre arbeidet med et rammeverk for innkjøp for den offentlige sektoren da den gamle prosjektavtalen løp ut for et år siden. Men overgangen til den nye avtalen ble forsinket, og i mellomtiden videreførte man bare den gamle. Nå er imidlertid den nye innstillingen klar og man venter en underskriving av den nye avtalen i løpet av neste uke, nærmere bestemt den 30. november. Derpå trer den nye forvaltningsnettavtalen i kraft allerede dagen etter 1. desember.
Den nye avtalen kutter leverandør-listen fra forrige toårs-avtale ned fra 35 til 15. De to store vinnerene er Telenor og Merkantildata.
Det som er verdt å merke seg i så måte er at man med den nye forvaltningsnettavtalen går over fra en prosjektavtale til en fast rammeavtale på ordinær driftsplattform. Implisitt ligger det i dette at man gir den nye rammeavtalen en høyere fokus enn hva den hadde som prosjekt. Og ut i fra erfaringer digitoday.no gjør seg, synes det som om staten er på vei til å svinge pisken mer over sine egne instanser til å benytte seg av forvaltningsnettavtalen.
- Vi vil være mye flinkere til å informere og markedsføre om den nye rammeavtalen nå enn hva vi har vært. tidligere Slik at de ulike instansene får en bedre kunnskap om hva den nye avtalen gir av muligheter, sier juridisk ansvarlig Bente Hagelien videre til digitoday.no.
- At man tidligere har hatt så mange som 35 leverandører har kunnet virket noe "rotete" for de offentlige instansene og innkjøperne rundt omkring. Det har derfor vært et mål å få ned antallet leverandører som har kommet inn under avtalen for å gjøre ting litt lettere, sier juridisk ansvarlig for Bente Hagelien i Statskjøp til digitoday.no
Avtalen er fortsatt tenkt å være frivillig, men det ligger også en føring fra statens side at man ønsker å benytte sin markedsmakt å fremforhandle gode øknomiske avtaler i fremtiden. Men dette får man først til når man har et slagkraftig og funksjonelt rammeverk å vise til. Dermed kan det ligge an til at staten vil legge sterkere føringer på de offentlige instanser om å gjøre sine kjøp gjennom nettopp forvaltningsnettavtalen, slik at man har disse trumfkortene ved neste korsvei.
Med en slik disiplinheving ligger det an til at forvaltningsnettavtalen får en større betydning enn den har hatt tidligere.
