Forskningsmeldingen som Kristin Halvosern la fram i mars nevner knapt IKT. Hun forsvarer seg med at den fremmer alt det gode som assosieres med fagfeltet. (Bilde: Vidar Ruud/ANB/All Over Press)

Statsråd i løvens hule

Statsråd Halvorsen fikk pepper for forskningsmeldingen da hun åpnet Astrastore.

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo er mer imponert over tittelen på forskningsmeldingen som Kunnskapsdepartementet la fram tidlig i mars – Lange linjer – enn av innholdet. Under åpningen av Astrastore, USITs nye anlegg for digital lagring av forskningsdata, utnyttet han anledningen til å gjøre statsråden høflig oppmerksom på misforholdet.

Astrastore kan stå som symbol på en svært lang linje i norsk forskning: Digital lagring gir mulighet for epokegjørende gjennombrudd i tilgang til og analyse av forskningsresultater.

– Men anlegget er ikke beskrevet i forskningsmeldingen, påpekte Ottersen.

Det er forsiktig sagt. IKT omtales fire steder i meldingen. I sammendraget nevnes IKT helt til slutt i en pusteøvelse som er ment å forsikre at målene for norsk forskning er de samme som før, det vil si identiske med forrige forskningsmelding fra 2009:

Forskningspolitikken skal fortsatt rettes inn mot fem strategiske mål, der forskningen skal bidra til å møte globale utfordringer særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi, god helse, mindre sosiale helseforskjeller og helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene, et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet, næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/ nanoteknologi.

Under overskriften «Næringsrelevant forskning på strategiske områder» fremmes dette løftet:

Regjeringen har utarbeidet brede forskningsstrategier for miljøteknologi, marin bioprospektering, bioteknologi og nanoteknologi, og en forskningsstrategi for IKT er under utvikling.

Merk dette: Etter nærmere to tiårs lovprising av «kunnskapssamfunnet» loves en forskningsstrategi for IKT.

Under overskriften «Evaluering av Norges forskningsråd» lyder et av punktene slik:

Departementene og Forskningsrådet bør vurdere om balansen mellom grunn- og anvendt forskning er hensiktsmessig innenfor IKT-forskning.

I avsnittet «Tilstanden i norsk forskning» kommer denne innrømmelsen:

Norge synes å stå sterkt i miljørelaterte teknologier og svakere i bioteknologi, nanoteknologi og IKT.

Statsråden hadde forberedt sitt forsvar. Hun forsikret at regjeringen har langt større forståelse for IKTs rolle i norsk forskning enn det som går fram av teksten i forskningsmeldingen.

– Forskningsmeldingen understreker behovet for infrastruktur og for samling om store løsninger. [Astrastore] betyr mye for å realisere dette, sa hun før hun klippet den virtuelle snoren.

Hun roste videre hvordan Astrastore kan bidra til å heve kvaliteten og utløse mer driftighet og fornyelse innen både privat og offentlig forskning. Derfra tok hun spranget til å understreke hovedpoenget, at Astrastore som er betalt av skattebetalerne, også skal bidra til allmenn tilgang til forskningsdata.

    Les også:

I dette ligger en erkjennelse av hvilke nye dimensjoner IKT åpner for forskningen generelt.

Fanden kan altså lese forskningsmeldingen på to måter: Fordi den knapt nevner IKT, annet enn for å konstatere at Norge ligger etter og for å love en forskningsstrategi for IKT, kan meldingen tolkes som en undervurdering av fagfeltet. På den andre siden, fordi den legger så sterk vekt på infrastruktur, fellesløsninger, driftighet og fornyelse, kan den tolkes som en invitt til IKT-folk innen både forskning og næring.

Den siste tolkningen er den mest fruktbare for landet som helhet. Bransjeorganisasjonene og IKT-ledere innen akademia bør finne fram til hverandre og formulere nye prosjekter. Det ble sagt på åpningen av Astrastore er et første skritt. Statsråden må tas på ordet: Ingen vil at det skal bli det siste.

Til toppen