Stoltenberg-regjeringen drev valgkamp blant annet på løftet om å gi hele Norge bredbånd. For Telenor og andre bransjeaktører vil når de er ferdig med sin lønnsomhetsbaserte ADSL-utbygging bare dekke 95 prosent av alle norske husstander.
I fjor høst la Fornyingsdepartementet (tidligere Modernisering) frem en plan skrevet av analyseselskapet Teleplan. Konklusjonen til Teleplan var at det vil koste 800 millioner til 1 milliard kroner å gi de siste 5 prosentene bredbånd.
Dette er prislappen for å gi alle en 1Mbit-linje, noe som rekker til vanlig Internett-bruk, men dette gir ikke rom for mer avansert nettbruk og TV-sendinger er uaktuelt.
_logo.svg.png){kind=logo}
Men regjeringen bevilget ikke pengene på statsbudsjettet og i utgangspunktet skal de dermed først dukke opp på neste statsbudsjett dersom regjeringen skal holde sitt løfte.
Men i januar åpnet Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys overfor digi.no at pengene kunne komme på revidert statsbudsjett.
- Vi får se om regjeringen vil legge inn penger allerede i revidert statsbudsjett eller om vi må vente til 2007, sa hun til digi.no.
Les også:
- [16.06.2006] Finnmark bygger ut fiberbasert bredbånd
- [19.05.2006] Langt igjen før alle dansker får bredbånd
- [09.01.2006] Vil gi hele Norge bredbånd, uten støtte
- [02.01.2006] Bredbånd til alle blir trolig billigere
- [24.11.2005] Snarlig avklaring om støtte til bredbånd
- [23.11.2005] Tror løfter vil bremse ADSL-utbygging
Nå viser det seg altså at folk ute i distriktene som ikke har et ADSL-tilbud i dag må minst vente til 2007 før det kommer subsidier.
I dag kom regjeringes revidert statsbudsjett og det ble bare 50 millioner kroner til bredbånd.
Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys øker i revidert nasjonalbudsjett innsatsen med 50 millioner kroner. Dermed har regjeringen bevilget totalt nær 120 millioner til bredbånd i 2006. Men alle pengene sendes til det såkalte Høykom-programmet som drives av Norges Forskningsråd.
Disse midlene skal brukes til å støtte kommunale eller fylkeskommunale bredbåndsprosjekter innenfor områder som har lavere bredbåndsutbredelse enn landsgjennomsnittet.
Man har altså ikke startet en bredere subsidiering av utbygging til de 5 prosentene av norske husstander foreløpig ikke får har tilbud. Stort sett ligger disse boligene i spredt bebygde strøk, men det har tidligere også vist seg at enkelte husstander selv sentralt i Oslo av tekniske årsaker ikke kan få ADSL.
