JUSS OG SAMFUNN

Sterk vekst i elektroniske aviser

Antall aviser på Internett har økt med 1900 på de siste to årene, og veksten ser ikke ut til å avta med det første.

Frode Eriksen
15. okt. 1996 - 15:00

I 1994 fantes det 100 aviser på Internett. I løpet av dette året vil 2000 aviser finnes på Internett.

Dette kommer fram fra en rapport utgitt av det New York-baserte mediebyrået Find/SVP. Mannen bak rapporten, Robert Berkman, startet med forundersøkelsene til rapporten i fjor, og sier til New Media Research at virkeligheten er en helt annen nå enn for bare noen år siden. Da var alt fra høgskolestudenter til Microsoft på nettet for å finne på måter å gi nettet innhold.

Berkman sier at det er en ting forlagshusene nå har som hovedmål: Å tjene penger på Internett. For å få til dette må avisene tenke i andre baner enn de tradisjonelle. - Mulighetene for markedsføring på nettet må utnyttes mer effektivt enn i dag, med utgangspunkt i hvorfor folk bruker Internett til å søke informasjon. Dessuten en benytte seg av mulighetene til å etablere databaser for private småannonser og andre typer for elektroniske oppslagstavler.

- Jeg er ikke overbevist om at elektroniske aviser vil fungere på samme måte om de legges ut på Internett, sier Berkman. Blant annet den amerikanske organisasjonen for avisutgivere Newspaper Association of America og andre markedsanalysefirma, støtter dette synet.

- Vi kommer til det punkt at Internett mer er en slags TV-stasjon enn en tradisjonell avis, sier Berkman, som råder aviser på nettet til å tilby linker og ferske nyheter, i tillegg til diskusjonsgrupper for å skaffe seg flere lesere. For en av konklusjonene i rapporten er at avisledere må tenke en gang til når det gjelder måten de presenterer nyheter og informasjon på. Det nytter ikke å kopiere en avisside inn på Internett.

Rapporten forteller hvem som er på Internett. Der er konkurransen noe annen enn i den tradisjonelle verdenen. På nettet konkurerer The Wall Street Journal og USA Today med bedrifter i helt andre bransjer som Microsoft, AT&T og NBC.

Berkman mener at aviser som the Boston Globe (boston.com/globe/glohome/htm) og Chicago Tribune (chicago.

tribune.com) gjør det bra så langt fordi avisene tilbyr kvalitet, er elegant designet og er lette å bruke. Begge avisene har etablert egne Web-redaksjoner i stedet for å forvente at skrivende journalister skal trives like godt i cyberspace som på trykk.

Veksten i elektroniske nyhetsaviser følger også til en viss grad antallet mennesker som har tilgang til Internett. Ifølge Find/SVP's egen internettundersøkelse fra USA, brukte 9,5 millioner mennesker i USA Internett de siste tre månedene i fjor, noe som økte med 4 millioner til første kvartal i år.

Paradokset som en del avisutgivere vil merke er pressens eget utgangspunkt om at informasjon er gratis. Internett har hittil vært en arena for gratistjenester, og det er slett ikke sikkert at alle ønsker å betale for nyheter presentert på Internett. Noen andre har de samme nyhetene gratis.

- Å betale for informasjon på Internett er strikk i strid med hva nettet har vært, sier Berkman, som legger til at mange avisutgivere stiller seg spørsmål om hva en skal tjene penger på om en ikke kan selge journalistikken.

I fremtiden tror derfor Berkman at små aviser vil beholde sine bastioner der de sørger for lokalnyhetene og inngår allianser med lokale partnere for å sørge for andre typer inntekter, mens større aviser må satse på et liv der salg av annonser og egne databaser og tjenester for Internett står for inntektene.

Unntaket som bekrefter regelen er Wall Street Journal, som medieeksperter i USA sier vil gjøre suksess med å selge sitt innhold. Avisen har allerede solgt 30.000 Internett-abonnement på sin elektroniske versjon.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra