Jeg har en sønn på åtte år. Her forleden hadde han besøk av kompisen sin, som er ni. Det tok ikke mange minuttene før de to guttene hadde tigget til seg fri bruk av Mac-en, og siden husets herre var bortreist, åpnet vi mammaene en flaske vin og trakk bena opp i sofaen for en skikkelig jenteprat.
Lydene fra maskinen avslørte at det var hektisk spilling på gang, og diskusjoner guttene imellom antydet også at det foregikk både menings- og kompetanseutveksling mellom de to.
Siden både voksne og barn hadde det hyggelig, ble det relativt sent før gjestene gikk og minstemann kom i seng, men den slags skal man jo også kunne tillate når det er fridag dagen etter.
Neste morgen ble jeg vekket av en gutt som gjerne ville på nett igjen. Han ville spille det samme som han og kompisen hadde spilt dagen før. Mens jeg famlet på meg morgenkåpen prøvde jeg å finne ut om han husket navnet på nettstedet, eller om de hadde satt et bokmerke (jeg har lært ham å gjøre dette - klok av skade etter flere ulykkelige episoder med manglende gjenfinning).
Nei, det hadde han ikke. "Men", fortsatte han triumferende, "han skrev ned åssen jeg skulle gjøre det".
Min sønn løp ut i stua og kom tilbake med et A4-ark som guttene tydeligvis hadde tatt ut av printeren kvelden før. Der sto det skrevet følgende, med 9-åringens tydelige versaler:
SKRIV FØRST GOOGLE OG SÅ
STICK MEN XIAO XIAO
SÅ TRYKKER DU PÅ GAMES
TIL MARIUS
Med litt hjelp fra mamma fikk dermed Marius gått inn på Google.com og skrevet inn "stick men Xiao Xiao" i søkefeltet. Første søketreff avslørte seg som det rette gjennom å være besøkt lilla i fargen, og et klikk senere var gutten lykkelig i gang med å fortsette gårsdagens klatring i nivåene. (Nettstedet er for øvrig dette: http://www.newgrounds.com/collections/xiao.html )
Siden jeg både er kvinne og mamma, så klarte jeg ikke å unngå å bli litt blek over graden av voldsbruk i Xiao-Xiao-spillene. (På den annen side er både spillene og filmene glimrende laget - se blant annet Matrix-pastichen i Xiao Xiao 7 - og med fyrstikkmenn i hovedrollene er det lite realistisk blodsutgytelse i og for seg.) I tillegg la jeg selvfølgelig også merke til bannerannonsene for assorterte teen sex sites, som våre 8 og 9-åringer riktignok foreløpig ikke er det minste interesserte i (eller i hvert fall ikke mens mamma ser på).
Men livet på nett er livet på nett, uansett hvor mye vi ønsker å beskytte barna våre. Og uansett var det ikke moralisme som var poenget med denne artikkelen. Derimot var det et par aspekter ved tildragelsen som fascinerte meg rent faglig, som kommunikatør, markedsfører og nettinteressert:
For det første konstaterer jeg at dette dreier seg om et stykke fremragende virus-markedsføring. Og som all suksessfull vareprat, er den helt spontan og ikke manipulert fra produsentens (eller reklamebyråets) side. Åpenbart har Xiao Xiao gått som en farsott i Marius' kamerat sin vennekrets (de to guttene går på hver sin skole), og barna utveksler informasjonen om å finne nettstedet gjennom den kunnskapen som her ble nedskrevet.
Hvilket er poeng nummer to: At man kan planlegge domenenavn, strategisk annonseplassering, bokmerkesetting og mye annet så mye man vil, men brukerne (og særlig de totalt fritt-tenkende barnebrukerne) har sitt eget syn på logikken ved finning og gjenfinning av et nettsted. Munn-til-munn-navigasjon, altså hvordan man formidler veien til et nettsted uten å ha en PC for hånden, er altså også et område man med fordel kan forske mer på.
Løfter vi blikket fra det spesielle til det generelle, er hovedpoenget antagelig dette: At vi nå avler generasjoner som er ekstremt medie- og påvirkningsvante. Generasjoner som utvikler filtreringsmekanismer langt mer sofistikerte enn vi over 30 kan skilte med. Og i denne informasjonsoverbelastningens tid, er det ikke den overproduserte markedsføringen som er suksesskritisk. Derimot er det produktet selv, kvaliteten på det, hvorvidt det leverer til målgruppens forventninger og vel så det som gir konkurransefortrinn. Det er dette som genererer en enkelt håndskreven lapp, som den jeg her har beskrevet. Og en lapp som denne er verdt ganske mange tusen annonseeksponeringer.
Og for ordens skyld: Selvfølgelig tror jeg på virus-markedsføring. Jeg tror at det er noe av det eneste som fremdeles er rimelig effektivt. Derimot vet jeg at virus-markedsføring ikke kan kjøpes, og at det er effektivt nettopp FORDI det ikke kan kjøpes. (Mange prøver å kjøpe seg munn-til-munn markedsføring for penger, for eksempel gjennom produktplasseringer hos "trendsettere", gjennom kamuflerte e-post kampanjer, via trendbyråer eller lignende. De fleste erfarer at det er fåfengt. Disse stuntene bærer som regel markedsførerens umiskjennelige fingeravtrykk , selv hvor snedig det er forsøkt skjult.)
Det betyr ikke at du ikke kan - og bør - jobbe svært så aktivt for å oppnå god vareprat. Du må bare gjøre det på den gode, gamle måten: Gjennom å lage produkter og tjenester som er så gode at folk faktisk ØNSKER å snakke om dem.
- Og så skader det selvfølgelig ikke å sørge for å få en god treffplassering på Google.
