Stor gevinst med eFaktura

6.th European EXPP Summit (om efaktura) fant sted i München denne uken. Hele 320 deltagere fra hele verden hadde meldt seg på. Norge var representert med 25 deltagere, i hovedsak fra b2bConnect-gruppen og banknettverket.

Bruno Koch – en guru innen efaktura og hovedansvarlig for konferansen – la frem noen interessante markedstall og gjorde egne vurderinger av disse. Han pekte på at Europa var ledende innen dette området. Drevet frem av EU-kommisjonens direktiv om efaktura, de initiativ som offentlig sektor nå har tatt, og den sterke posisjon det store antall meldingsformidlere og nettverket har.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik unngår du teknologisk plunder i videomøter

Bildet er mer blandet i USA, hvor betaling med sjekk faktisk fremdeles er den dominerende betalingsform. Her er det mange standarder og ingen sterke eller dominerende meldingsformidlere. Interessant nok ble det pekt på at Brasil nå kommer for fullt, sterkt påvirket av at det er en rekke tyskeide firmaer i landet, og hvor staten i likhet med de nordiske landene krever standard efaktura. Koch pekte også på Russland som et stort, kommende marked. Noe som var litt vanskelig å tro etter at Grigory Povarov noe senere – med stor grad av ironi – forklarte hvor vanskelig det var å forholde seg til de i utgangspunktet papirbaserte offentlige kravene, og hvor ofte myndighetene blandet seg inn i den enkelte bedrifts faktureringsrutiner. Ordet korrupsjon ble ikke brukt, men det var nære på….

Overraskende nok mente Bruno Koch at finanskrisen – som i Europa hadde gått over til å bli en krise for offentlige budsjetter - ville bli den sterkeste drivkraften: Han mente Hellas snart ville bli ledende innen efaktura rett og slett fordi de må kutte i de offentlige budsjetter og å få has på den store, svarte økonomien landet har.

Professor Alessandro Perego fra Milanos School of Management presenterte en omfattende undersøkelse om hvilke hindringer som fantes for utbredelse av efaktura. Han påpekte at floraen av standarder ikke lenger var noen stor hindring da Europa nå synes å samle seg om noen få (se lenger nedenfor). Ei heller var lovverket lenger noen hindring; EUs direktiv for eInvoice ga klare nok føringer selv om ikke alt er løst. Det er derfor ikke ytre omstendigheter som er hindrende for utbredelsen av efaktura, men at en også fra selgers – og ikke bare kjøpers side - kan se fordelene i å formidle efaktura, samt overkomme den barrieren det er å ha et samarbeid mellom kjøper og selger. Perego pekte også på at gevinstene først kommer når en kan skape verdi gjennom hele verdikjeden med alle typer forretningsdokumenter, ikke bare efaktura. Efaktura isolert vil gi en gevinst på 3-5 euro pr. faktura; samtlige dokumenter gjennom hele verdikjeden er gevinsten hele 65 euro med payback på ett år!

Allikevel gjenstår spørsmålet om hvordan en får med seg små og mellomstore bedrifter i denne ”bølgen”. Dette utgjør det store markedet i Europa, og i enkelte land er småbedriftene dominerende i det private næringsliv, for eksempel i Østerrike, og også her i landet. Det ble aldri gitt noe godt svar på hvordan en får med seg dette markedssegmentet, men Jonas Edlund fra Pagero var inne på noe da han pekte på at det offentliges driv for å få laget en plattform og infrastruktur for eProcurement – innkjøp – for det offentlige gjennom det norskledede PEPPOL-programmet (se http://www.peppol.eu) ikke var godt nok tilrettelagt for småbedrifter (se også DIFIs omtale av dette prosjektet her).

Forvirringen rundt spørsmålet om hvilke standarder som gjelder ble oppklart: Tim McGrath fra OASIS fremholdt at en neppe noen gang kom frem til èn standard, utfordringen er interoperabilitet mellom flere standarder. En har her kommet et godt stykke på vei i den forstand at EU-kommisjonen har bedt om at det lages en standard datamodell som skal inneholde en semantisk (begrepsmessig) beskrivelse av alle de kjente elementene som inngår i en faktura. Dette er nå laget av UN/CEFACT og kalles Cross Industry Invoice (CII). Ut i fra denne datamodellen lages ulike syntaktiske representasjoner for å dekke ulike behov; det offentlige benytter UBL (på norsk ehandel.no format Faktura), og bankene benytter ISO 200 222 for deres behov.

Ett av hovedfokusene på konferansen var hvordan meldingsformidlere, som de fleste bedrifter benytter seg av, ville kunne samarbeide. Både i Norge, Tyskland og Spania har de ikke-finansielle meldingsformidlere gått sammen om en felles samtrafikkavtale som garanterer ”sømløs” og gratis kommunikasjon mellom meldingsformidlerne. Dette ble av flere fremholdt som en avgjørende forutsetning for å senke terskelen for bruk av efaktura. Men det som gjenstår er også å få til et samarbeid med banknettverket, slik at selger og kjøper kan stå fritt i valget av meldingsformidlere. Finland ble fremhevet som et land som på mange måter har løst dette problemet, se særlig presentasjonen fra Thomas Bonwetsch og spesielt dette: Finland.

Eva Hervidsson fra Nordea, Sverige fulgte opp, og understreket at hun ikke kan se hvordan banker og ikke-finansielle meldingsformidlere ikke kan samarbeide. Nordea har et slikt samarbeid (med Tieto). I utgangspunktet betjener banker og ikke-finansielle meldingsformidlere ulike markedssegmenter, men selv i de tilfeller hvor en har samme kunde, mente hun ikke det noen gang hadde vært noe problem. Det er selvsagt avhengig av at en har klare forretningsmessige regler – og sanksjoner - for hvordan dette håndteres, men først og fremst ligger det i ”mind set”, dvs. viljen til å samarbeide for å gjøre livet lettere for kunden, særlig små og mellomstore bedrifter, men samtidig også at et slikt samarbeid er med på å øke det totale markedet.

Er det noen konklusjoner en kan trekke ut av denne konferansen for det norske markedet? De tre viktigste er kanskje disse:

• Drivkraften for utvikling av standarder og infrastruktur for efaktura-formidling er det offentlige. Vel og bra, men hvordan ivareta de små leverandørene til det offentlige marked?
• De ikke-finansielle meldingsformidlerne og banknettverket må inngå et praktisk samarbeid. Erfaringene fra Finland, og spesielt samarbeidet Nordea har med Tieto (og nå også Pagero) er eksempler på dette.
• ERP-leverandørene må på banen. NorStella og DIFI tar nå et slikt initiativ til å etablere et ERP-Forum for efaktura.

Presentasjonene fra konferansen finner du her. På venstre side på den hjemmesiden finner du ”Presentations”, bruk koden EXP239 for å få tilgang til presentasjonene.

Arild Haraldsen

Har du noe på hjertet?

Skriv et innlegg (husk bilde!) og send til redaksjon@digi.no. Se digi.no åpner debattspalte.