Svak offentlig digitalisering, for få med spisskompetanse og relativt lav motivasjon til å starte egen bedrift.
Slik konkluderer Abelias omstillingsbarometer 2017. Barometeret presenteres på fagforeningens årskonferanse torsdag 1. juni.
Abelias omstillingsbarometer ble første gang gitt ut i 2016, og er en årlig rapport som sammenligner Norge med andre land. Barometeret har som formål å vise hvor forberedt Norge er på en fremtid uten én dominerende råvaresektor.
– Ser ingen fremgang
– Det mest bekymringsfulle med årets barometer er at vi ikke ser fremgang på viktige områder for omstilling, men også at vi går noe tilbake på flere av dem. Det gjøres mye bra i Norge, men andre land gjør mye mer, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.
Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer som er avgjørende for omstilling og innovasjon. De skal gi et mer helhetlig bilde av tilstanden i Norge enn enkeltstående internasjonale rangeringer.
Resultatene oppsummeres i fire hoveddimensjoner:
- Humankapital
- Entreprenørskap
- Innovasjon og FoU
- Teknologi og digitalisering
For dårlige på spisskompetanse
Når det kommer til humankapital viser omstillingsbarometeret at Norge har god bredde i utdanningen, men at vi er for dårlige på spisskompetanse.
_logo.svg.png){kind=logo}
Selv om vi er godt skolerte, mangler vi ekspertene. Spesielt innenfor teknologiområdene.
Det er heller ikke spesielt oppløftende at vi har liten tilgang på internasjonal kompetanse her på berget, konstaterer undersøkelsen. Petter Gottschalk er professor i IT-strategi ved Institutt for ledelse og organisasjon hos Handelshøyskolen BI.
BI-professor: – Ingen i toppen internasjonalt
Han er ikke enig med omstillingsbarometeret når det konstateres at vi mangler spisskompetanse i Norge. Tvert imot mener han vi har gode spisskompetansemiljøer innenfor sikkerhet, utvikling og programvare.
Allikevel mener han at vi har et godt stykke å gå før vi når verdenstoppen. Tidligere hadde vi flere kjente navn internasjonalt. Gottschalk trekker blant annet frem Kristen Nygaar og Ole Johan Dahl som var verdenskjent i IT-miljøet på 70-tallet.
I 2001 ble de to norske professorene tilkjent internasjonal heder i form av IT-miljøets «Nobelpris» – A. M. Turing-prisen – for deres oppfinnelse av objektorientert programmering.
– Nordmenn er i eliten internasjonalt på mange andre fagområder, men når det kommer til IT og teknologi er jeg helt blank. Vi har ingen Zuckerberg eller Spiegel i Norge, konstaterer professoren til digi.no.
Krevde 1 000 nye studieplasser, fikk rundt 200
IKT-Norge mener også at vi har flere fagområder som vi er gode på i Norge. Men de faller på samme konklusjon som Abelia:
Vi er alt for dårlig på spisskompetanse.
Bransjeorganisasjonen krevde i fjor at det ble opprettet 1 000 nye IT-studieplasser. Regjeringen bevilget midler til 500, men det ble bare opprettet i underkant av 200 nye plasser da tallenes tale var klare.
– Aldri før har det vært flere søkere til IT-studier enn i dag, allikevel klarer vi ikke å fylle behovet. Jobb nummer en må være å doble antallet IT-plasser. Det er helt prekært, konkluderer administrerende direktør Heidi Austlid i IKT-Norge til digi.no.
– Digital kompetanse blir et bærende element
Hun minner om at alle yrker og sektorer i større og større grad blir digitalisert i et hyppig tempo.
Videre tror hun at digital kompetanse kommer til å være et bærende element i tiden som kommer. Da er det spesielt viktig at vi har ekspertene som kan håndtere vanskelige utfordringer som melder seg fremover.
– Skal vi klare å omstille oss fra et ressurs- til kunnskapssamfunn må vi ta grep og bygge kapasitet. Det er et politisk ansvar som ikke kan lefles med lenger. Får vi ikke dette på plass, kommer vi ikke til å klare å levere fremover, bemerker Austlid.
Abelias omstillingsbarometer viser videre at vi er gode på entreprenørskap, forskning, utvikling og innovasjon, men at vi også her må bli bedre på å omstille oss.
Er ikke motivert nok for å starte selv
– Alle avanserte økonomier blir nå mer entreprenørskapsorienterte. Norge har gode oppstartsmuligheter, men scorer svakt på tilgang på kapital og motivasjon for gründerskap, sier Haugli og fortsetter:
– FoU-investeringer i næringslivet øker, men innsatsen er fortsatt på gjennomsnittet. Samarbeid mellom næringsliv og akademia har blitt svakere. Vi må opprettholde offentlige FoU-investeringer som stimulerer forskning i næringslivet, som igjen gir omstilling
Når det kommer til teknologi og digitalisering er vi i verdenstoppen, viser Abelias undersøkelse.
Det offentlige henger etter
Men i det offentlige er vi alt for dårlig.
Det er nedslående, for det var et felt der hvor Norge også var i verdenstoppen tidligere, påpeker Haugli i Abelia.
Han forteller at rapporten er en kalddusj for alle som driver med digitalisering i offentlig sektor. Dem administrerende direktøren mener regjeringens «Digital Agenda» har vært et god tiltak, men viser til at digitaliseringen i det offentlige i praksis har dreid seg om å sette strøm på papir.
Finansbyråd og mannen med digitaliseringsansvaret i Oslo kommune, Robert Steen (Ap), er langt på vei enig med Haugli.
Kun en av fem ledere mener de er forberedt på digitalt skifte
Han forteller at i takt med at næringslivet har satt opp farten på sin digitalisering, har det offentlige falt mer og mer bakpå.
Allikevel bemerker Steen at kun en av fem ledere i norsk næringsliv ser seg selv som godt forberedt når det kommer til den digitale omstillingen vi er inne i.
– Det er ikke så store forskjeller mellom de to sektorene som denne undersøkelsen tegner et bilde av, men generelt sett er vi alt for dårlige på å omstille oss, sier finansbyråden i Oslo til digi.no.
– Vi har ikke vært flinke til å ta signalene
Steen tror en storslått digital omstilling i det offentlige krever en form for trigger.
Det kan være en utenforstående trussel eller tilsvarende, mener han.
Siden både næringslivet og folk flest i Norge har hatt det så bra i mellom 30 og 40 år har en slik omstillingsprosess sittet langt inne – særlig når det kommer til digitaliseringen.
– Vi har ikke vært flinke til å ta signalene tidlig nok, og dermed har vi havnet bakpå. Farten og nødvendigheten innenfor digitaliseringen har tatt seg opp veldig i de siste årene. Det offentlige har ikke vært i modus for å ta den omstillingen som kreves tidlig nok – det er en bekymring jeg deler på linje med Abelia, sammenfatter han til digi.no.
