ANALYSER

Store endringer i superdata-toppen

141 nye systemer har kommet inn på Topp 500-listen over superdatamaskiner, blant annet tre norske.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
14. nov. 2006 - 13:32

En ny versjon av Top500-listen over superdatamaskiner ble publisert i dag. Listen oppdateres to ganger i året.

Fortsatt er det det amerikanske energidepartementets IBM BlueGene/L-systemet som innehar førsteplassen. Systemet er installert ved Lawrence Livermore National Laboratory (LLNL) og har en Linpack-ytelse på 280,6 teraflop/s.

Systemet som i juni holdt andreplassen, IBMs eget eServer Blue Gene Solution-system, installert ved selskapets Thomas Watson Research Center, er nå blitt forbigått av Sandia National Laboratories' Cray Red Storm-maskin. Denne var i juni på 9. plass på listen, men er nå blitt oppgradert slik at ytelsen nå er på 101,4 teraflop/s. Dette er altså den andre superdatamaskinen i verden med en ytelse på mer enn 100 Tflop/s.

Skisse av Cray Red Storm

Den kraftigste maskinen i Europa ligger på femteplass på listen. Dette er en IBM JS21-klynge installert ved Barcelona Supercomputing Center. Den har en ytelse på 62,63 Tflop/s.

NECs Earth Simulator, som for få år siden lå på første plass i fem etterfølgende utgaver av listen, er nå rangert som nummer 14 i verden.

På listen finnes det denne gang også tre norske systemer. Alle er nye på listen.

Det kraftigste av disse er Statoils HP Cluster Platform 3000 DL380, basert på Infiband og 1024 Xeon 51xx-prosessorer. Dette systemet har en ytelse på 7,50 Tflop/s og ligger på plass nummer 89 på listen.

NTNUs IBM eServer pSeries-system ligger på 112. plass på listen. Dette systemet er basert på 960 Power5-prosessorer og har en ytelse på nesten 6 Tflop/s.

Det tredje systemet fra Norge er TeleComputings HP Blade Cluster BL-20P, som ligger på plass nummer 217. Denne klyngen har 1024 Pentium 4 Xeon 3,6 GHz-prosessor og er forbundet ved hjelp av Gigabit Ethernet.

Systemet som nå ligger på 500. plass, lå i juni på plass nummer 359. Dette betyr at 141 systemer har falt ut av listen for å gi plass til like mange nye systemer. Ytelseskravet for å komme med på listen, har vokst fra 2,026 Tflop/s til 2,737 Tflop/s siden juni.

Den totale ytelsen til alle systemene på listen har vokst fra 2,79 PFlops/s i juni til 3,54 PFlop/s nå. For et år siden var den totale ytelsen på 2,30 PFlop/s.

Intel er fortsatt den dominerende prosessorleverandøren på listen med 52,2 prosent av systemene. Dette er likevel en hel del lavere enn de 66,6 prosent selskapet hadde for et år siden. AMD Opteron øker derimot fra 11 prosent i november i fjor til 22,6 prosent denne gang og inntar dermed andreplassen. IBMs Power-prosessor øker også, fra 14,6 prosent i fjor til 18,6 prosent i år, men blir likevel forbigått av Opteron.

Den mest utbredte forbindelsesteknologien er stadig Gigabit Ethernet, men andelen synker fra 256 systemer i juni til 211 systemer i november. Infiband er teknologien som øker andelen mest, fra 36 systemer i juni til 78 systemer i november.

Ikke overraskende er IBM fortsatt den ledende systemleverandøren. 47,8 proisent av systemene og 49,9 prosent av den totale ytelsen kommer fra IBM. Dette er likevel en liten nedgang siden i sommer. HP er på andreplass med 31,2 prosent av systemene og 31,2 prosent av ytelsen, men også HPs andeler er noe synkende.

På de neste plassene kommer Cray, Dell og SGI, som alle står bak mer enn 5 prosent av ytelsen på listen.

306 av de 500 maskinene finnes i USA. 95 er europeiske, mens 79 finnes i Asia. 32 av de europeiske systemene finnes i Storbritannia, mens 30 av de asiatiske finnes i Japan.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra