BlueEyes er et prosjekt ved IBMs svært så futuristiske Almaden Research Center. Nye anvendelser av sensorer og kameraer kjennetegner mye av det som skjer i laboratoriene. Forskerne nøyer seg ikke med å bare å forestille seg framtiden. De konstruerer den, og anvender den på hverandre.
Almaden er følgelig stedet der oppslagstavler er erstattet av interaktive flatskjermer som kjenner igjen trynet ditt i det du ser på dem i forbifarten, og henter opp det du har av avtaler, ubesvart e-post og andre meldinger. Der kan du også prøve briller med innebygget ansiktsgjenkjenning og trådløs kontakt med persondatabaser. Ser du på noen med brillene, hvisker en kunstig stemme i øret ditt hvem de er, og andre utvalgte opplysninger. Forskerne tror fullt og fast på at dette er noe vi alle vil orke å gå med når vi slentrer gatelangs eller myldrer blant likesinnede på store tilstelninger.
Hensikten med BlueEyes, ifølge IBM, er å bruke videokameraer og mikrofoner til å identifisere og observere folk, og tolke denne informasjonen. I tillegg til å avsløre hva du ser på, kan BlueEyes tolke dine følelser, og merke seg om du er glad, fornøyd, trist, sint, frustrert og så videre.
Den opprinnelige hensikten med dette, var å gi et IT-system en tilbakemelding om hvorvidt brukeren var tilfreds eller ikke. Tenk deg at du prøver å få fornuft ut av hjelpesystemet i en applikasjon, og bare får svar på alt du ikke lurer på. BlueEyes gjør at hjelpesystemet ser at du er sur, slik at det kan legge opp andre og forhåpentlig mer relevante svar, helt til det registrerer at du smiler eller sukker av lettelse.
I framtiden skal ikke dette bare gjelde PC-er. Det skal også sørge for at kjøleskap og vaskemaskiner virkelig er i stand til å forstå deg.
Det er en kjensgjerning innen moderne teknologi at nye oppfinnelser gjerne brukes til helt andre ting enn det oppfinneren har tenkt seg. En reportasje i nettmagasinet Techreview.com tyder på at det også er tilfellet med BlueEyes. Forskerne i Almaden har måttet innrømme at den største kommersielle anvendelsen av teknologien hittil, er blant brukere av butikkovervåkningssystemer.
Butikkfolkene vil gjerne bruke BlueEyes til å få mer ut av de overvåkningssystemene de allerede har. Med BlueEyes kan det fortløpende registreres hvordan kundene reagerer på det som skjer i butikken. Blir demonstrasjonen av nytt slipeverktøy godt mottatt? Hvor mange kunder ser den store plakaten til høyre for reol nummer 6, og hvordan reagerer de? Hvor mange fjes smiler ved synet av apekattdukken blant kokosnøttene, og hvor mange virker oppgitt? Slikt går butikkfolk og lurer på, og BlueEyes gir dem endelig en anledning til å analysere slikt i sanntid. Det er ikke engang nødvendig å identifisere folk eksakt, siden nøkkeldata som alder og kjønn også kan observeres av BlueEyes. Hvis godtehylla ikke får ungen til å mase helt til pappa gir seg, kan dette avsløres med en gang, og hylla kan omdisponeres lenge før stengetid. (Mamma er som kjent strengere. Det vet både ungen og BlueEyes.)
En anelse dårlig samvittighet gjenspeiles i det faktum at ingen av butikkene der BlueEyes er implementert, ville la Techreview.com gjengi detaljer om navn, sted eller kjedetilhørighet.
Det blir nok mye å gjøre på personvernfronten i tiden framover.
