Koding skal inn i læreplanen allerede fra barneskolen, har Erna Solberg sagt.
Politikere blant annet fra Utdannings- og forskningskomiteen vært hos Microsoft og lært å kode Minecraft med hjelp fra tre sjuendeklassinger.
– Jeg mener koding er et grunnleggende, tverrfaglig tema, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H), som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen.
Hun viser til at digitale ferdigheter skal være en del av den grunnleggende opplæringen i skolen sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.
Kodetimen
For fjerde året på rad arrangeres den nasjonale kampanjen Kodetimen fra 3.-9. desember.
Kampanjen oppfordrer lærere til å melde på sine klasser og holde en time med kodekurs i løpet av uken eller nærliggende uker.
Kodetimen er Norges bidrag til den internasjonale Computer Science Education Week. Den frivillige organisasjonen Lær Kidsa Koding er initiativtager.
– Digitale ferdigheter er likevel ikke prioritert, sier hun, som husker at hun fikk være med på at pc-er kom på plass i klasserommet og sto der mest som en forstyrrelse. Selv fikk hun bruke PC først på videregående.
– Jeg mener at å lære koding skal være en helt naturlig del av alle fag. Jeg mener at det er relevant som en del av samfunnsfag og norsk, sier Tybring-Gjedde.
- Les også: I denne bygningen i Oslo lages sentrale deler av Microsofts produkter (Ekstra)
Koding ikke så veldig komplisert
Partifelle Astrid Nøklebye Heiberg er den eldste fast møtende representanten på Stortinget. Hun synes rett og slett ikke koding var så vanskelig.
– Jeg har lært at det ikke er så veldig komplisert. Jeg forsto det grunnleggende systemet. Det er relativt enkelt, og det er morsomt. Og så er det spennende, sier Heiberg.
Hun har lyst til å prøve det igjen sammen med sitt yngste barnebarn på ti år. Men hun lurer også på om hennes bror, ingeniøren, hadde likt å kode.
Tybring-Gjedde, en av Stortingets yngste representanter, hadde heller ikke prøvd å kode før, kanskje med unntak av å lure seg til goder i Sims. Hun mener de to lærte like mye.
– Det er morsomt. Det er en annen måte å tenke på. Det er veldig interessant å forstå funksjonaliteten bak det vi bruker til daglig.
Tybring-Gjedde, Marit Knutsdatter, Stortingsrepresentant for Senterpartiet og Torstein Tvedt
Solberg, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, sitter alle i utdannings- og forskningskomiteen, og deltok på onsdagens kodekurs.
Forskjell på brukerkunnskap og skaperkunnskap
Ingrid Vinje Åmodt er ansvarlig for utdanning og forskning i Abelia. Hun mener ikke at koding bør bli en del av alle fag i skolen.
– Jeg mener det bør være et eget fag for at det ikke skal pulveriseres. Det bør ikke innføres før i fjerde klasse, fordi noen mattekunnskaper må være på plass først, sier Åmodt.
Hun mener at koding kan lære elevene en måte å løse problemer på som er overførbart til andre fag.
– Ved at elevene får presentert et stort problem og så får de et verktøysett og en metode for å dele det opp i mindre problemer. Det kan de bruke i mange ulike sammenhenger, og ikke bare på skolen, sier Åmodt.
Hun understreker også at brukerkunnskap og skaperkunnskap ikke er det samme. Å spille Minecraft er ikke det samme som å kode det.
– Vi må gi barna en mulighet til å skape teknologi, sier Åmodt.