JUSS OG SAMFUNN

Strid om ny cookie-paragraf

Brudd på krav om informert samtykke, sier Bjørn Erik Thon.

Bjørn Erik Thon mener Samferdselsdepartementets forslag til endringer i ekomloven strider mot kravet om informert og aktivt brukersamtykke som er nedfelt i både EU-direktiv og Personopplysningsloven.
Bjørn Erik Thon mener Samferdselsdepartementets forslag til endringer i ekomloven strider mot kravet om informert og aktivt brukersamtykke som er nedfelt i både EU-direktiv og Personopplysningsloven. Bilde: Per Ervland
5. mars 2013 - 08:00

Samferdselsdepartementet la fredag fram proposisjonen Endringer i ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon). Et av de viktigste forslagene er at ekomloven skal få et nytt avsnitt om informasjonskapsler.

Avsnittet er formulert slik at innholdsleverandører, annonsører og tjenesteytere fritt kan videreføre dagens praksis med planting av informasjonskapsler, forutsatt samtykke fra brukerne. Av det departementet oppgir som «praktiske» hensyn, defineres «brukersamtykke» på en måte som strider mot Personopplysningslovens krav om «informert brukersamtykke». Dette står i klartekst i proposisjonen.

    Les også:

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, varsler strid om denne nye paragrafen i ekomloven.

– Vi er ikke veldig imponert, sier Thon til digi.no. – Departementet viderefører dagens praksis, der brukeren må fikle med nettleseren for å endre cookie-innstillingene. De kunne gjort langt mer enn å innføre en plikt til å informere om at det legges igjen informasjonskapsler og hva disse inneholder.

Thon peker på at folks bevissthet rundt informasjonskapsler allment sett er lav.

– De vet ikke hva en cookie er eller hva den gjør. Og de vet ikke hvordan nettleseren skal innstilles. Blir den nye lovformuleringen stående, vil de fleste bare godta standardinnstillingen på nettleseren og ikke gjøre noe med cookies på nettstedene de besøker.

Diskusjonen om informasjonskapsler føres i mange EU-land, der man også står overfor problemet med å forene det «cookie-direktivet» med personverndirektivet. Thon mener Norge kunne fulgt Storbritannias eksempel.

– Se for eksempel på nettstedet til deres datatilsyn, Information Commissioner's Office (ICO).

Nederst i skjermbildet på dette nettstedet er det et vindu som forklarer at ICO legger igjen informasjonskapsler på brukerens pc som ledd i arbeidet med å forbedre nettstedet. Så følger en lenke til en side der brukeren opplyses om hver informasjonskapsel og enkelt kan endre cookie-innstillingene.

– I USA er det utviklet egne samtykkeløsninger for cookies. Det finnes med andre ord gode løsninger for å etterkomme Personopplysningslovens krav om informert og aktivt samtykke.

Med den britiske løsningen, plasseres ikke en cookie før nettstedet er overbevist om at du har sett advarselen og ikke ønsker å endre innstillingene.

– Med den nye ekomloven videreføres derimot dagens praksis i Norge: Du får cookies straks du går inn på en ny side. Du har ingen mulighet til å skaffe deg en oversikt over hva siden vil plassere av cookies før de er plassert. Hvis du vil gjøre noe med det, må du ut av siden, slette cookies, endre innstilling og så gå inn på siden igjen. Det er svært upraktisk.

I et personvernperspektiv, skal man sette brukeren mer i stand til å velge selv. I ekomloven fremmes ikke dette perspektivet.

– Løsningen departementet har valgt krever at brukeren gjør aktive valg for å endre forhåndsinnstillinger som ikke er personvennlige. Det er et klart avvik fra kravet om informert samtykke. Dette er en sak vi må arbeide videre med, avslutter Thon.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra