Det å finne fram og orientere seg i vrimmelen av nyhetsprodukter på Internett oppleves av mange som en kilde til hodepine og total forvirring. Resultatet er at man ofte ender opp med å forholde seg til et fåtall kilder. Vel vitende om at man sikkert går glipp av mye.
Alle trendpiler på Internett peker mot såkalte "nyhetsindekser" - nettsteder som gjør letingen for deg og samler de viktigste nyhetene på ett sted. I utlandet har en aktør som NewsPage festet grepet. I Norge er nyhetsindeksene for alvor begynt å gjøre seg gjeldende.
Nyhetsindeksene presenteres i Norge på tre måter: Som en liste med titler, som en liste med titler og ingress eller som en såkalt "intelligent agent". I alle tilfeller linkes saken til kilden. Men hvor befinner disse indeksene seg i forhold til vanlig presseskikk og -regler? Vi har spurt VGs Per A. Borglund, Aftenpostens Terje Avner og Norsk Journalistlags Diis Bøhn om deres mening.
DIIS BØHN: Usikker
- Når man først har gjort seg tilgjengelig på Internett, åpner man for mange muligheter man ikke kunne se for seg før. Det gjelder blant annet det at andre kan finne på å lage lenker til saken din. Jeg ser denne problemstillingen klart for meg, men NJ har ikke tatt noe standpunkt foreløpig, sier Diis Bøhn, leder i Norsk Journalistlag. Hun mener også det finnes forskjellige grader av lenking til andres saker. - Hvis man løfter ut deler av en sak, for eksempel tittel, ingress og bilde, gjør man en form for bearbeiding, og dette kan stride mot opphavsrettighetene til kilden og forfatteren. Hvis man derimot bare lenker til en sak med tittel, er det bare en henvisning videre, er hennes personlige tolkning av hvor grensen går. Hun understreker også at problemstillinger av denne typen er noe NJ jobber mye med for tiden, men at de raske forandringene på Internett gjør jobben vanskelig.
TERJE AVNER: Betenkt
- Min grunnholdning til dette, som journalist, er at jeg er betenkt over utviklingen. Det er vi som legger ned ressurser, og det er litt lettvint å skumme fløten av det vi og andre gjør. Disse indeksene samler det beste fra nyhets-Norge, og selger annonser på andres arbeide, sier Terje Avner i Aftenposten Interaktiv. - Jeg tror vi trenger en debatt rundt denne problemstillingen, blant annet om hvordan disse nyhetsindeksene fremstår visuelt - spesielt i forhold til kildene, mener Avner.
PER A. BORGLUND: Naturlig utvikling
- Slike indekser er en del av nettets natur. En del av den journalistiske virksomhet på Internett, er å fortelle andre om steder eller saker du finner på nettet. Hvis noen har lyst til å hindre at andre lenker til deres saker, får de fjerne seg fra nettet eller starte abonnementstjeneste, mener Per A. Borglund, utviklingssjef for VGs nettjeneste. Han er derimot enig i at denne utviklingen ikke er helt uproblematisk. - Man kan diskutere hvorvidt slike indekser er riktig i forhold til blant annet opphavsrett, men slik fungerer ikke Internett i dag. Og det er den virkeligheten vi må forholde oss til. Så lenge vi befinner oss på Internett med vårt produkt, må vi godta at noen lenker til oss, sier han.
- Hva mener du? Er nyhetsindeksene innholdsprodukter eller rene trafikkgeneratorer? Stjeler de saker fra sine kilder? Blir opphavsrettighetene ivaretatt? Er det en heldig utvikling at nyhetsindekser redigerer det totale nyhetsbildet for deg og presenterer det de mener er viktig? Døm selv ved å ta en tur innom nettstedene under.
