Smartmobiler åpner for stadig nye muligheter, også for studenter som skal utføre en praktisk prosjektoppgave.
Ved Høgskolen i Gjøvik har studenter i emnet Grunnleggende mobile systemer etablert prosjektet Moscus2011 (Mobile Solutions and data Collection in the Upper Stratosphere).
Prosjektet handler kort fortalt om å sende en smartmobil opp med en værballong, å samle inn data underveis, samt å lokalisere mobilen etter landingen.
Ifølge pr-ansvarlig Tina Haaskjold Behrens, er det bachelorstudenter i medieteknologi og programvareutvikling som deltar i prosjektet, som er mer komplisert enn det man umiddelbart kan få inntrykk av. I alle fall dersom man skal kunne gjøre det på en trygg og ansvarlig måte.
Studentene har blitt inndelt i tre grupper med hver side ansvarsområder.
Den ene gruppen skal ta seg organiseringen og sikkerheten. Dette inkluderer budsjettet, tillatelser og ballongsimuleringer.
– Utfordringene til denne gruppen blir å kalkulere hvor ballongens ferd kommer til å gå, og hvordan været vil påvirke det hele, forteller Haaskjold Behrens.
Programmeringsgruppen har ansvar for alt som er inne i smarttelefonen, det vil si hvilke applikasjoner som skal brukes til for eksempel å spore telefonen i sanntid.
– Denne gruppens utfordringer består av å finne rett programvare for de gitte oppgavene og å finne ut hvilken mobil som skal sendes opp, sier Haaskjold Behrens, men røper at valget allerede har falt på Android-baserte HTC Desire.
Den siste gruppen har ansvar for selve oppsendingen av ballongen, samt beholderen som mobilen skal oppbevares i under ferden.
Ifølge Haaskjold Behrens har den største utfordringen til denne gruppen vært å finne en pålitelig glødetråd som kuttes hver gang de ber om det. Det er nemlig slik at lasten skal frigjøres fra ballongen når den når en viss høyde.
– De får nå hjelp av elektroavdelingen på skolen, og det ser ut som at de har funnet en løsning, sier Haaskjold Behrens.
Mens for eksempel Google har latt mobiler bli med helt opp til en slik høyde at ballongen sprekker, vil Moscus-prosjektet kutte forbindelsen allerede ved en høyde på 15 000 fot.
– Dette skyldes at vi i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Luftfartsverket har blitt enige om et område som det er trygt å lande i. Derfor består en god del av arbeidet i å sørge for at vi holder oss innenfor dette området, og at vi på andre måter også håndterer sikkerheten, sier Haaskjold Behrens.
Hun legger til at været kan være en utfordring.
– Været avgjør om vi kan sende opp ballongen eller ikke. Vi har kjørt en rekke ballongsimuleringer, og så langt ser dette bra ut. Risikoen med for sterk vind er at ballongen havner inn i for eksempel Sverige, og man kan jo tenke seg til at de ikke blir så begeistret for å få et fremmed element inn i sitt luftrom.
Det der også viktig for skolen at mobilen blir funnet igjen. Dels fordi man ikke ønsker å forurense miljøet, men også fordi man ønsker å kunne systemet på nytt og dermed redusere framtidige kostnader.
Selv om mobilen lander innen det forventede området, mener Haaskjold Behrens at faren er stor for at den kan være vanskelig å finne. Ikke minst dersom den går tom for strøm.
– Vi skal selv ut i felten å lete, men hvis vi ikke finner den igjen, har vi en backupløsning og et siste håp, sier hun.
Da vil man utlove en finnelønn, nærmere bestemt en iPad 2. Siden mobilen skal sendes opp i begynnelsen av neste uke, vil studentene da hovedsaklig henvende seg til påsketuristene i området. Beholderen med mobilen vil bli merket med kontaktinformasjon og informasjon om belønningen.
Ifølge Haaskjold Behrens blir aktivitetene til prosjektet dokumentert av en klasse i medieproduksjon. Det legges ut podcast-er og det jobbes med å få live-streamet selve oppsendingen av ballongen og letingen etter mobilen ved hjelp av iPhone, 3G-nett og Skype. Materialet blir hele tiden lagt ut på prosjektets nettsted.
I dette dokumentet finnes det langt flere detaljer om Moscus2011, mens et budsjett og materialliste finnes her.