Studie: Ansatte som bruker KI blir oppfattet som latere og mindre kompetente

Den raske utviklingen på KI-arenaen gjør det enkelt å bli fanget opp av hypen, men teknologiens aggressive inntog har også gitt opphav til kritiske blikk fra skeptikere.

Nå finnes det en ny studie som avdekker en potensiell negativ konsekvens av KI-bruk som hittil ikke har vært godt kjent – nemlig sosial stigmatisering.

Psykologimagasinet PsyPost fanget nylig opp en studie med tittelen «Evidence of a social evaluation penalty for using AI», publisert hos den prestisjetunge vitenskapspublikasjonen Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

– Vurderes som mindre kompetente

Ideen bak studien, som var relativt omfattende, var å få bedre innsikt i den sosiale dynamikken rundt KI-bruk på arbeidsplassen, på bakgrunn av at teknologien nå har begynt å fylle en stor rolle i bedrifter. Funnene var noe nedslående.

– Gjennom fire eksperimenter med over 4400 deltakere, avslører vi en sosial straff for KI-bruk: Individer som bruker KI-verktøy vurderes som mindre kompetente og motiverte av andre, skriver forskerne i oppsummeringen og fortsetter:

– Disse negative vurderingene manifesterer seg både som forventede og faktiske sosiale straffer, som skaper et paradoks hvor produktivitetsfremmende KI-verktøy hever prestasjonen og skader ens profesjonelle omdømme på samme tid.

De fire eksperimentene som forskerne utførte hadde alle noe ulik metodologi. I eksperiment nummer to, som trolig er det mest relevante, ble en stor gruppe deltakere rekruttert på nettet til å lese et avsnitt om en ansatt, for deretter å vurdere hvor lat de oppfattet personen – i tillegg til andre egenskaper som kompetanse, pliktoppfyllelse, ambisjon, uavhengighet og selvsikkerhet.

Mindre selvstendige og selvsikre

Avsnittet deltakerne fikk lese, ble tilfeldig valgt fra et sett på flere hundre, og deltakerne ble informert om hvorvidt den ansatte mottok KI-hjelp, ingen KI-hjelp, eller hjelp fra andre kilder i sin rolle på arbeidsplassen.

Resultatene viste negative vurderinger av ansatte som fikk hjelp fra KI sammenlignet med dem som fikk hjelp fra ikke-KI-kilder, eller som ikke fikk hjelp i det hele tatt.

Personer som fikk hjelp fra KI ble også vurdert som mindre kompetente, mindre pliktoppfyllende, mindre selvstendige og mindre selvsikre enn dem som fikk hjelp fra andre kilder eller ingen hjelp.

Forskerne fant også at ingen av de demografiske variablene, som alder, kjønn og yrke, påvirket hvordan personer som fikk KI-hjelp ble vurdert.

– Dette antyder at den sosiale stigmatiseringen av KI-bruk ikke er begrenset til bestemte demografiske grupper, men ser ut til å være en generell effekt, skriver forskerne.

Har også konsekvenser for ansettelser

I tillegg til å faktisk bli negativt vurdert av andre, avslørte studien i et annet eksperiment også at folk som mottar hjelp fra KI selv mener de kommer til å bli vurdert som latere og mindre kompetente – og derfor er mer nølende til å avsløre bruk av KI-verktøy til andre på arbeidsplassen.

Et tredje eksperiment dreide seg om hvor stor betydning jobbkandidaters KI-bruk har for sjansen til å bli ansatt. Her kom forskerne frem til at ledere som sjeldent bruker KI selv, har større statistisk sannsynlighet for å avvise kandidater som bruker KI. Ledere som bruker KI ofte, vil med høyere sannsynlighet ansette kandidater som også bruker KI.

Flere funn og detaljene rundt metodologien, kan man finne i selve forskningsdokumentet.