Svært lik Linux

BeOS for Intel er et spennende alternativ til dagens operativsystemer for PC. Likevel slet vi med en rekke problemer før vi fikk systemet til å fungere.

BeOS for Intel kom på markedet for drøye to måneder siden. Foreløpig er operativsystemet bare tilgjengelig direkte fra produsenten, Be Inc, og koster omtrent 890 kroner eksklusiv mva.

Thijs Stalenhoef fra Be Europe var tidligere i vår i Norge og fortalte at målet med BeOS var å lage en ny plattform som skulle være raskere og mer intuitiv enn de konkurrerende systemene. Operativsystemet skulle støtte multiprosessordatamaskiner og ha skikkelig multitasking og minnekontroll. Det skulle også være spesielt egnet for arbeid og framvisning av multimedia.

Vi fikk nylig tilsendt BeOS Release 3. Pakken inneholdt to CD-er, en for PowerPC og en for Intel Pentium prosessorene. I tillegg fulgte det med en oppstartsdiskett for sistnevnte.

For å installere BeOS for Intel på en vanlig PC, må man lage en egen partisjon. Det er ikke noe problem å ha flere andre operativsystemer på samme maskinen som man har BeOS, saken er bare den at BeOS bruker eget filsystem. Men det skulle vel ikke være noen overraskelse for noen. BeOS har ikke innebygget støtte for FAT16/32 filsystemene til Windows, men en tredjepartsutvikler har laget en slik pakke som fritt kan hentes ned fra nettet. Støtte for filsystemet til Macintosh er derimot innebygget.

På den medfølgende CD-en for Pentium, er det en partisjon som er lesbar fra Windows. Her ligger det installasjonsfiler til en spesialutgave av Partition Magic, som man må bruke for å opprette en BeOS-partisjon. Partition Magic må kjøres fra DOS, men er ellers et rimelig intuitivt verktøy. Vi støtte ikke på noen problemer med opprettelsen av BeOS-partisjonen, man må bare ha plass nok. Vi satte av 500 MB, dette skulle holde til hele installasjonen og endel mer.

Så satte vi oppstartsdisketten i diskettstasjonen, la CD-en i CD-ROM spilleren og startet maskinen på nytt. Det som nå skulle skje, var at partisjonen vi opprettet på disken skulle bli funnet, CD-en bli lest og diverse informasjon skulle dukke opp på skjermen. Vi kom til punkt to. Det viste seg at BeOS ikke likte CD-ROM-spilleren vår, en rimelig standard Hitachi-spiller. Heldigvis hadde vi flere spillere tilgjengelig, og etter å ha satt inn en annen Hitachi-modell, kom vi et hakk videre. Vi skulle egentlig ha fått informasjon om programlisensen og lignende, men maskinen kom aldri lenger enn til punktet hvor det ble gitt beskjed om at kjernen i BeOS ble startet opp. Dette

prøvde vi etterhvert på flere forskjellige maskiner, men med det samme resultatet.

Fra Stalenhoef fikk vi beskjed om at BeOS sannsynligvis ikke støttet grafikkortene vi hadde testet med. Han henviste til en liste over BeOS-kompatibel maskinvare, og der sto kun et fåtall grafikkort listet opp. Blant disse endel Matrox og S3-kort. Vi hadde da valget mellom å skaffe et egnet grafikkort, eller vente på versjon 3.1 som i hverfall skulle ha en standard gråtone VGA-driver. Denne skal være rett rundt hjørnet nå.

Vi kontaktet Berendsen Components, som er Matrox-distributør i Norge, og fikk låne et Millennium II kort. Dette virket heldigvis fint og vi fikk installert resten av BeOS. Installasjonen var svært enkel fra dette punktet, man måtte bare velge om man ville ha med endel ekstra programmer og dokumenter, eller ikke. Det hele tok mindre enn 10 minutter på vår Pentium 133 MHz maskin.

Vel inne i selve brukergrensesnittet var det ikke så veldig mye å se. Et par ikoner på bakgrunnen, samt en slags meny øverst i høyre hjørne var alt. Menyen kunne flyttes rundt langs kantene av skjermen og plassert nederst lignet den veldig på oppgavelinja i Windows 95. Menyen hadde nemlig også en knapp for hver av applikasjonene man kjørte.

Det var også tre undermenyer som kunne tilby henholdsvis applikasjoner, demoer og innstillinger av operativsystemet.

Innstillinger var det naturlige stedet å starte, mente vi, og kunne velge mellom små programmer for å sette opp skriver, tastatur, mus, nettverk og lignende. En grei første utfordring var å koble BeOS til lokalnettet vi har. Dette gikk desverre ikke da maskinvarestøtten var svært begrenset også på dette området. Uansett, BeOS støtter blant annet TCP/IP og blant applikasjonene som var inkludert, fant vi både en nettleser og et e-post program. Det utvikles stadig nye applikasjoner av tredjepartsutviklere, så de fleste andre typer Internett-applikasjoner er tilgjengelige fra disse. De fleste er faktisk gratis. Det finnes selvsagt en rekke andre typer applikasjoner tilgjengelig også. Og det trengs, for utvalget som fulgte med BeOS var ikke mer enn det aller nødvendigste, blant annet en enkel editor, et program for utpakking av arkivfiler, noen enkle multimediaavspillere og noen spill og demoer.

Filstrukturen i BeOS er svært lik den man finner i Unix. I roten finner man stort sett de samme katalogene, og også lagringsenheter monteres og demonteres på omtrent samme måte som i Unix. Filsystemet er derfor forberedt på flere brukerområder.

Det er i tillegg til å styre operativsystemet med mus eller annet pekeverktøy, mulig å gjøre det meste ved hjelp av et terminalbasert grensesnitt, ikke ulikt skallene (POSIX) man finner i Unix. Kommandoene er også stort sett de samme. Hele operativsystemet er skrevet i C++. Stalenhoef mener at så mye som 92 til 95 prosent av koden er flyttbar, for eksempel til Merced.

Hva med ytelsen til operativsystemet. Vel, det var litt begrensede muligheter for å få testet dette med den inkluderte programvaren, men vi fikk da til å kjøre tre middelstore vinduer med MPEG-video samtidig uten videre hakking. Dette kommer sannsynligvis av at BeOS har bra støtte for multitasking, noe som ville ha blitt enda bedre utnyttet ved å bruke to prosessorer samtidig. Nå hadde vi ikke noen slik maskin tilgjengelig, men Stalenhoef demonstrerte BeOS tidligere i år på en dual-Pentium II 266 MHz maskin og den hadde ikke noe problemer med å vise fram 5 Quicktime-videoer, en reise gjennom stjernehimmelen med 60 bilder per sekund samtidig som man uten hakking kunne zoome seg gjennom et mandelbrot fraktal. Alt dette på et standard Millennium II kort. Heller ikke det å spille av 8 MP3-filer på en gang var noe problem.

Ytelsen ser det altså ikke ut til å være noe i veien med, selv om den sistnevnte maskinen var rimelig kraftig.

Hva kommer så av programvare for BeOS? Et operativsystem uten programvarestøtte er jo ikke videre interessant. Og den manglende maskinvarestøtten er jo litt irriterende. Hva vil skje på denne fronten?

Stalenhoef sier at mange større programvareleverandører er i startgropen til å lage applikasjoner til BeOS. Han regner med at til og med Microsoft etterhvert vil gjøre dette, selv om BeOS er en direkte konkurrent til Windows. I tillegg er det omtrent 6000 mer eller mindre uavhengige utviklere rundt om i verden som utvikler applikasjoner og annen programvare til BeOS. De fleste bruker Metrowerks' CodeWarrior som utviklingsverktøy.

Også flere kjente spill er konvertert til BeOS, blant annet Doom, og flere er på vei.

- Utviklingen av drivere for maskinvare tar tid, men pågår hele tiden. Mange tredjepartsutviklere driver også med dette, kan Stalenhoef fortelle.

Han forteller også at den mest populære maskinvare vil få støtte først, og at støtte for blant annet 3Dfx er under utvikling.

BeOS ser altså ut til å være et operativsystem med potensiale, men mangler foreløpig såpass støtte for maskinvare at man kan risikere å måtte kjøpe mye nytt for å få det til å fungere. Dette vil selvsagt bedre seg etterhvert som det kommer nye versjoner av operativsystemet.

Det virker som om BeOS utnytter PC-ens ressurser på en mer effektiv måte enn Windows, og er nok i nærheten av Linux når det gjelder ytelse. Samtidig er installasjonen av BeOS mye enklere enn for Linux, slik at selv rimelig ferske databrukere ikke har noe særlig å frykte her. Fordelen til Linux er selvsagt at det er gratis.

Konklusjonen er at BeOS foreløpig er mest for de spesielt interesserte, men etterhvert som flere egenskaper blir bygget inn, vil operativsystemet appellere til langt flere. Vi ser derfor fram til de kommende utgavene av BeOS.

Til toppen