Les om Napster.no-dommen
- Feirer Napster.no-tap som seier
- Napster.no slår tilbake mot musikkbransjen
- Musikkbransjen krever 500.000 kroner fra Napster.no
- Musikkbransjen fortsetter jakten på Napster.no
Innenfor opphavsretten eksisterer det stor grad av rettsenhet, men ikke ubetinget, i Norden. Retten bruker med vekslende hell mye tid på å forsøke å sannsynliggjøre at den nordiske rettsenheten også omfatter forståelsen av fremføringsbegrepet. Etter at dette er forsøkt godtgjort, klasker den de to dommene i bordet og hevder at publisering av dyplenker til MP3-filer er opphavsrettslig fremføring også i Norge. Dermed har Napster.no gjort noe ulovlig og dømmes til å betale 100.000 kroner.
Er publisering av dyplenker det samme som fremføring?
Sett fra et teknologisk ståsted er det å presse fremføringsbegrepet svært langt å hevde at dyplenker i seg selv er fremføring. Den svenske høyesterettsdommer har også blitt utsatt for alvorlig kritikk av svenske opphavsrettseksperter på dette punkt.
Fremføring omfatter naturlig en aktiv handling slik som når radiomasten kringkaster musikk fra P3. Dette er utvilsomt fremføring. Når man klikker på en dyplenke til en MP3-fil skjer imidlertid ikke annet enn at brukeren direkte eller indirekte settes i kontakt med et område på Internett hvorfra det er mulig å laste ned den aktuelle filen. Det er overføringen, eventuelt publiseringen, av filen som vil utgjøre selve fremføringen av låta. Ikke det at man lenker til et nettsted hvor slik fremføring skjer. Lenkingen kan derfor i høyden karakteriseres for medvirkning til ulovlig fremføring. For ordens skyld nevnes at mp3-filene det ble lenket til selv ikke befant seg på nettstedet Napster.no.
Det er blitt anført i teorien at det heller ikke foreligger ulovlig medvirkning til fremføring i et tilfelle som dette hvor det lenkes til en database hvor MP3-filer er lastet opp. Et slikt syn er basert på at medvirkningshandlingen (det å publisere lenken) i tid faller etter selve hovedovertredelsen (det at MP3-filen tilgjengeliggjøres for allmennheten på et nettsted), og at man ikke kan straffes for slik etterfølgende medvirkning.
Et slik resonnement blir imidlertid feil. Det er nemlig ikke slik at det kun er ved første gangs opplastning på Internett at det skjer en ulovlig fremføring. En ulovlig fremføring vil i praksis skje hver gang en internettbruker får musikkfilen overført til sin PC. Dette fordi hver overføringshandling opphavsrettslig er å anse som en separat fremføring. Innehaveren av databasen har typisk ikke tillatelse fra rettighetshaverne til å foreta slik fremføring. Ved å publisere dyplenker kan man derfor antakeligvis tas for medvirkning til disse etterfølgende handlingene. Det er på dette grunnlag saken burde vært avgjort. Det synes imidlertid ikke som forholdet har vært oppe til diskusjon i Napster-saken. Dette er underlig.
Er privatpersoners nedlasting av mp3-filer lovlig?
I tillegg til diskusjonen rundt det opphavsrettslige fremføringsbegrepet, ble det i Napster-saken også vurdert hvorvidt innehaveren av Napster.no kunne gjøres medvirkningsansvarlig for den nedlastning av MP3-filer som var foretatt av nettstedets brukere.
Retten fant at dette ikke var tilfellet og begrunnet det med at det ikke er ulovlig å laste ned MP3-filer fra nettet så lenge filene kun utnyttes til privat bruk. Retten legger til grunn at dette gjelder også i forhold til musikkfiler som er publisert på Internett uten rettighetshavernes samtykke.
Jussen er imidlertid neppe så klar som det gis uttrykk for i dommen på dette punkt. Det er riktig nok at åndsverkloven inneholder en bestemmelse som gir rett til å foreta eksemplarfremstillinger til privat bruk uten å måtte innhente opphavsmannens samtykke til dette. Regelen gjennomfører en konvensjonsforpliktelse Norge har påtatt seg. Bakgrunnen for å innta unntaksbestemmelsen i konvensjonen, som er videreført i åndsverkloven, var imidlertid at slik kopiering uansett ikke ville representerer noen økonomisk trussel for opphavsmannen. For eksempel er det neppe særlig problematisk fra et økonomisk ståsted dersom for eksempel låter fra forskjellige LP'er man har kjøpt kopieres over på et kassettbånd som spilles av i bilen.
Ganske annerledes stiller det seg med den form for kopiering for private formål som finner sted via nedlasting av MP3-filer. For rettighetshaverne er det svært uheldig dersom det skal være fritt frem for slik kopiering. Ikke minst vil dette gjelde etter hvert som flere og flere skaffer seg bredbånd som reduserer nedlastingstiden vesentlig.
I Napster-saken burde det vært fremhevet at det vil være i strid med Norges konvensjonsforpliktelser å fortolke retten til eksemplarfremstilling til privat bruk dit hen at måten verket er produsert og distribuert på ikke har noen betydning. Utgangspunktet i tilfeller som dette er nok heller snarere at det kun er eksemplarer som er tilgjengeliggjort på lovlig måte det er rett til å fremstille kopier av til privat bruk.
Det er å håpe på at dommen blir anket slik at ikke en rettsoppfatning som til syvende og sist er basert på et tynt juridisk grunnlag fester seg blant folket.
Les også advokatfullmektig Peter Lendas vurdering:
